Visdommens vei

 Å kreve å få det siste ordet når man er uenige er ikke bevis på Guds visdom. Det beviser bare at vi fortsatt har et stykke arbeid å gjøre i våre hjerter før vi kan oppleve og frigjøre Guds visdom.

«Hvis du er vis og forstår Guds veier, så bevis det ved å leve et hederlig liv, gjøre gode gjerninger med den ydmykhet som kommer av visdom» (Jakob 3:13). Det er vanskelig å søke denne typen visdom i varmen av en følelsesmessig kamp når vi ønsker å komme ut på toppen av en uenighet.

Å ha Guds visdom krever at vi håndterer de demoniske påvirkningene som er tilstede i våre hjerter som blir hemmere og står i veien for å motta Guds visdom. "Men hvis du er bittert sjalu og det er egoistiske ambisjoner i hjertet ditt, ikke dekk til sannheten med skryt og løgn. For sjalusi og egoisme er ikke Guds visdom. Slike ting er jordiske, uåndelige og demoniske» (vers 14-15).

Å manifestere sjalusi og egoistisk ambisjon er primære indikatorer på tilstedeværelsen av verdslig visdom, ikke Guds visdom. De skaper uorden og fremkaller uttrykk for ondskap. "For overalt hvor det er sjalusi og egoistisk ærgjerrighet, der vil du finne uorden og ondskap av alle slag" (vers 16).

«Men visdommen ovenfra er først og fremst ren. Den er også fredselskende, mild og villig til å gi etter for andre. Den er full av barmhjertighet og frukt av gode gjerninger. Den viser ingen favorisering og er alltid oppriktig. Og de som er fredsstiftere, skal plante fredens frø og høste rettferdighetens høst” (vers 17-18).

Det primære beviset på at Guds visdom er tilstede og virker i våre hjerter, er vår villighet til å gi etter for dem vi er uenige med. Den ettergivelsen er noe vårt naturlige sinn kjemper mot. Vi har blitt lært at bravader og selvtillit er målene for vår interaksjon med mennesker. Men det er disse tingene som hemmer visningen av sann visdom.

Guds visdom kommer til uttrykk ved å søke fred og avsløre en mild holdning. Det er preget av en vilje til å gi etter for noe høyere uten å kreve at vi har det siste ordet.

Når vi velger visdommens vei, vil vi plante frø av Guds visdom som ennå ikke er synlige i dramaet med å kreve vår vei. Til slutt, etter at frøene er sådd, vil Guds visdom spire og frembringe en annen type høst. Å være virkelig klok er å følge Åndens vei, ikke ånden av sjalusi og egoistisk ambisjon som alltid vil frembringe død i våre relasjoner, ikke livet.

- Garris Elkins. Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen