Hvordan gjenkjenner og håndterer vi bitterhet? Denne morgenen leser jeg 2. Mosebok 15 som inkluderer Guds folk på en reise gjennom Rødehavet, som er et øyeblikk med stor seier, veldig raskt fulgt innen tre dager etter at de nådde et sted med bitterhet. Det er ikke lang vei mellom feiring og kritikk.
Ledere, som Moses, leder så godt de kan, og det kan innebære å ta folk gjennom en villmarksopplevelse. Til tross for høydene i Rødehavets mirakel, vender folket raskt tilbake til å knurre på grunn av mangel på vann.
«Da de kom til Mara, kunne de ikke drikke vannet fordi det var bittert. Det er derfor stedet heter Marah.» 2. Mosebok 15:23
Ordet Marah betyr bitter. Vannet reflekterte folks holdning. De fleste ledere befinner seg i denne berg-og-dal-banen, det ene øyeblikket er det feiring med tamburiner og dans (2. Mosebok 16:20) og det neste er det knurring, og kritikk vanligvis etterfulgt av trusler. Alle disse følelsesmessige høydepunktene og nedturene er omstendelige og umiddelbare. Moses må fokusere på å følge Åndens ledelse og holde blikket på deres endelige destinasjon. Likevel kan du fornemme frustrasjonen og usikkerheten hans.
Hva gjør Moses? Gud ber ham ved åpenbaring om å kaste en kjepp i vannet! Hva kan du gjøre hvis du var i denne situasjonen? Jeg mener "kaste en pinne i vannet?" Du vil sikkert ha noe mer teatralsk, tross alt har du nettopp delt Rødehavet. Kunne ikke Moses ha brukt sin maktstav til å røre i vannet? Nei, en pinne.
«Da ropte Moses til Herren, og Herren viste ham et stykke tre. Han kastet det i vannet, og vannet ble egnet til å drikke.» 2. Mosebok 16:25
I andre oversettelser står det, "vannet ble gjort søtt." Resten av verset sier at på dette tidspunktet satte Gud «en regel, og der prøvde han dem». Ordet test brukt her er interessant, det er det hebraiske ordet nāsâ som betyr å bevise ved lukt. Bitterhet har en distinkt lukt, og det samme gjør sødme. Vi kan ganske enkelt skjelne forskjellen, og Gud setter på plass en regel, en livsstil for å hjelpe dem.
Jeg har lurt på gjennom årene "hvorfor en pinne?" Noen oversettelser bruker ordet tre. Var dette en forvarsel om korset, treet som Kristus hang på, fjernet vår bitterhet og erstattet den med frelsens sødme. Kanskje jeg overstrekker meg, men Bibelen er full av slike skjulte referanser. Plasserer vi korset midt i bitterheten vår og ser på hvordan Gud forvandler vannet?
Herre, åpne øynene våre for å se!
- Scott Brennan, Lindisfarne. Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar