Jeg har forundret meg mang en gang hvordan ord kan skape så sterke reaksjoner. Jeg tenker blant annet på ordet 'kontemplasjon'. Hadde jeg brukt ordet 'betrakte' hadde ingen hevet øyenbrynene. Men fordi jeg snakker og underviser om kontemplativ bønn skaper det verbale overskrifter. Noen forbinder ordet med New Age, andre med katolisismen.
En ordbok vil hjelpe oss til bedre å forstå dette ordet. Der fremgår det at ordet kontemplasjon betyr 'å stirre eller tenke på noe intenst', 'studere', 'betrakte', 'kaste lys over'. Vi finner definisjonen i 1.Joh 1,1: "Det som var fra begynnelsen, det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne, det som vi har skuet (betraktet) og våre hender har rørt ved, om Livets Ord." Kontemplasjon handler om å dvele ved noe, beskue, skue.
Moder Teresa ble en gang spurt hva hun sa til Gud når hun ba 'Ingenting', lød svaret. Så la hun til: 'Jeg lytter.' 'Hva sier Gud til deg?' ville intervjueren vite. 'Ingenting', lød svaret. Så la moder Teresa til: 'Han lytter'.
Dette er kontemplasjon.
Det handler om å være med Gud.
En bonde besøkte en kirke i nærheten av der han bodde hver dag. Han satt der bare i benkeraden. Hver dag på samme plass. Presten forundret seg over dette og bestemte seg for å spørre hva han gjorde. Da sa bonden: 'Jeg ser på Ham, og Han ser på meg, og vi er lykkelige.'
Dette er kontemplativ bønn.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar