I 2018 hadde jeg kjent en slik bønnenød for Finnmark. Det pågikk i flere måneder, og det var ingen naturlige årsaker til det. Ikke hadde jeg vært der, og hadde heller ingen bekjente der så vidt jeg vet. Jeg hadde heller ingen planer om å reise dit. Likevel fikk jeg slik nød for å be for Finnmark. Jeg skrev en artikkel på bloggen og Facebook om dette, og ekteparet Beate og Jørn-Ivar Holmgren fra Alta tok kontakt. For å gjøre en lang historie kort, grunnla de: Bønn for Finnmark.
Men denne historien slutter ikke her. Nå er tiden inne for å fortelle noe jeg ikke har fortalt før.
Dette skjedde før hendelsen i 2018. Jeg har ikke dato eller årstall. Jeg pleier å se på værmeldingen på Dagsrevyen. Plutselig begynte jeg å legge merke til Vardø. Jeg ble interessert i hvordan været var der. Dette skjedde hver eneste dag. Jeg visste ingenting om stedet og hvorfor skulle jeg vite hva slags vær det var der? Spøkefullt sa jeg til kona: kanskje vi skal flytte dit?
Dette pågikk lenge, så fikk jeg nød for å be for Vardø, og jeg forsto etter hvert at det handlet om et åndelig vær. Og et værskifte.
Så skjer det at ekteparet Holmgren får et kall fra Gud om å flytte fra Alta til Vardø for å plante en menighet der. De kjenner ikke til det jeg nå har fortalt. Det fortalte jeg dem i går. Det ble en bekreftelse på Guds kall for dem.
Bli gjerne med i Bønn for Finnmark, pionerarbeidet til ekteparet Holmgren. Det er Zoom-samlinger hver mandag på formiddagen hvor det bes konkret for Finnmark og nordområdene. Ekteparet gir også ut et eget bønnebrev. De trenger all vår bønnestøtte og økonomiske hjelp og tjenesten deres har min aller varmeste anbefaling.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar