I dag er det minnedagen for de 40 martyrene i Sebaste. Mens Licinius var keiser i de østlige regioner av Romerriket (307-323), brøt han med keiser Konstantins påbud, om å gjøre kristendommen lovlig, og forsøkte å utrydde kirken fra sitt landområde. I den armenske byen Sebaste hadde komandanten der, Agricola, 40 kristne i sin livgarde. Forgjeves befalte han at de skulle ofre til de romerske avgudene. Han forsøkte å overtale dem med både tortur og løfter.
I fengselet, mens de ventet på sin dom, hørte de Gud tale til dem om at den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst. Om morgenen kom de ut av fengselet mens de sang Salme 54, den salmen de brukte å synge når de skulle ut i kamp.
"Gud, frels meg ved ditt navn! Hjelp meg til min rett ved din kraft! Gud, hør min bønn, vend øret til min munns ord! For fremmede har reist seg mot meg, voldsmenn står meg etter livet. De har ikke Gud for øye. Sela. Se, Gud er min hjelper! Herren er den som holder min sjel oppe. Det onde skal falle tilbake på dem som lurer på meg. Utrydd dem i din trofasthet. Med villig hjerte vil jeg ofre til deg. Jeg vil prise ditt navn, Herre, for det er godt. For av all nød frir han meg ut, og mitt øye kan se med triumf på mine fiender."
Som straff ble de plassert nakne på en frossen innsjø utenfor byen. Et varmt bad inne på stranda fristet de hele natten. Bare en gav etter, men han ble erstattet av en soldat som holdt vakt og sluttet seg til dem.
De overlevde natten på isen, men ble torturet til døde dagen etterpå.
"Men dere skal hates av alle for mitt navns skyld. Men den som holder ut til enden, skal bli frelst." (Matt 10,22)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar