Gikk inn i gravnattens mørke

I morgentimene i dag har jeg gått rundt og nynnet på en kjent julesang! Det er en setning i denne sangen som alltid har grepet meg så sterkt. Når jeg setter på CD'en med Jussi Björling i bilen rundt juletider, må jeg innrømme at tårene kommer. Hør bare:

Ty frälsar'n krossat våra tunga bojorVår jord är fri, himlen öppen nu ärUti din slav du ser en älskad broder,och se, din ovän blir dig kärFrån himlen bragte frälsaren oss friden,för oss han nedsteg i sin stilla grav.

FOR OSS Han nedsteg i sin stille grav! "Men da det var blitt kveld, kom en rik mann fra Arimatea, som hette Josef. Han var også en disippel av jesus. Han gikk til Pilatus og bad om få Jesu legeme. Da befalte Pilatus at det skulle gis ham. Josef tok da legemet og svøpte det i rent linklede, og la det i sin nye grav, som han hadde hogd ut i berget. Så rullet han en stor stein foran inngangen til graven og gikk bort. Men Maria Magdalena og den andre Maria var der og satt rett imot graven. Neste dag, som var dagen etter beredelsesdagen, samlet yppersteprestene og fariseerne seg hos Pilatus. De sa: Herre, vi kom til å minnes hva denne forføreren sa da han ennå levde: Etter tre dager skal jeg oppstå! Gi derfor påbud om at det skal holdes vakt ved graven til den tredje dag, så ikke hans disipler skal komme og stjele ham, og så si til folket: Han er oppstått fra de døde! Da ville den siste forførelsen bli verre enn den første. Pilatus sa til dem: Her har dere vaktmannskap. Gå bort og vokt graven som best dere kan! De gikk da og sikret graven ved å forsegle steinen og sette ut vakter." (Matt 27,57-66)

Jesus døde på korset, og døde for oss alle. Han vet hva det vil si å ligge i en grav. I dag bæres alt kirkegods ut av mange kirker verden over, lysene slukkes og dørene boltes igjen, og åpnes ikke før ved morgengry i morgen. Kirkene gjøres om til Kristi grav, for å minnes at Han gikk i døden for oss og steg inn i gravnattens mørke.