Jesu kamp i Getsemane IV

Vi er nå kommet frem til tredje og siste fase av Jesu kamp i Getsemane, og hermed avsluttes også mine betraktninger over Getsemane temaet for denne påsken.

Den tredje gangen Jesus går for seg selv, gjentar Han den samme bønnen Han hele tiden har bedt. "Min Far! Kan ikke denne kalk gå meg forbi uten at jeg må drikke den, da skje din vilje." (Matt 26,42) Det er interessant at selv Jesus gjentar bønner Han har bedt, og at Han kjemper i bønn.

Getsemane-kampens siste fase må ha vært den aller tyngste for Jesus. Skritt for skritt får Han se sin forestående lidelse, helt fra Judas kysser Ham på kinnet, til Han uttaler sine siste ord på korset og ånder ut. Han ser disiplenes flukt, forhånelsen og fornedrelsen av soldatene, forhøret hos Annas og Kaifas, Peters fornektelse, tornekroningen. Han kjenner byrden av korset, og hvordan Han bryter sammen under korsets byrde, Han kjenner spikrene i hender og føtter og den grusomme smerten - og sist, men ikke minst, Han aner noe av hva det vil si når Gud trekker seg tilbake fra sin Sønn, og lar Ham dø på korset.

Og tenk - alt, alt dette for meg, for at synden skulle sones, og jeg skulle bli frelst. I dag synger jeg på salmen "Hin time i Getsemane":

Hin time i Getsemane jeg aldri glemme kan, da jeg i angst og blodig sved fikk se deg, Gud og mann. (Ref): Jeg glemmer ei, jeg glemmer ei, jeg glemmer ei din ve, da jeg deg så i angst på kne hist i Getsemane.

Da jeg blant havens dunkle trær I ånden vandret om, Jeg så hvor tungt Guds vredes dom På deg, min Jesus lå. (ref)

Forlatt du og av dine ble, Ja, av din Fader med. Og aldri jeg utgrunne kan Hva da ditt hjerte led. (Ref)

Men skulle engang blive kold Min kjærlighet til deg, Da minn meg om Getsemane Og om din sved for meg! (ref)