Behovet for åndelig veiledning del I

Da den russiske filosofen og den russisk-ortodokse Tatjana Goritsjeva kom til Vesten for første gang, og møtte vestlige kristne og tok del i deres gudstjenster, utbrøt hun forskrekket: "Hvor er deres åndelige veiledere?" Det er et høyst betimelig spørsmål.

I forbindelse med seminaret til biskop Thomas fra Egypt, understreket han betydningen av at enhver koptisk prest hadde sin egen åndelige veileder. Uten åndelig veiledning, ingen prestetjeneste. Selv går biskop Thomas i åndelig veiledning hos en annen biskop i den koptiske kirken.

I vår kirkelige tradisjon, og særlig i den frikirkelige, har det nærmest vært noe ukjent å gå til åndelig veiledning, helt opp til våre dager. Men noe er i ferd med å skje! Flere og flere oppdager betydningen av å ha en åndelig veileder, som de kan gå til for å få hjelp til å komme videre i sitt kristenliv, eller for å få bekreftet at den veien de går på, er rett.

For tiden holder jeg på å lese om den såkalte Flodberg-kretsen, hvor skomaker Hjalmar Ekström (bildet) var en av deltagerne. I Gamla Stan i Stockholm kom en del mennesker sammen ved 1900-tallets begynnelse. De ble kalt Flodberg-kretsen etter lederen, lyktetenneren Carl Flodberg. Noe bilde av ham har jeg ikke klart å finne. Dette var et økumenisk fellesskap. Sammen med Ekström og Flodberg, fantes også tollkontrolløren Henrik Schager, Linnea Hofgren, Oscar Junge m.fl. Disse fordypet seg i Guds ord, bøker om det indre livet, de levde i bønn og kontemplasjon og ut fra de åndelige erfaringene de gjorde seg på dette grunnlaget, ble de åndelige veiledere for en rekke mennesker. Brever og skildringer fra deres liv er selv i dag som en levende kilde mange øser av. Her er et sitat fra Carl Flodberg:

"Forutsetningen for å kunne forstå de hellige ting er en dyp ydmykhet og et dypt indre enfold." Denne Flodberg visste noe om å gjøre dypdyp i Bibelen, slik at Guds Ånd fikk gjennomtrenge ham og gjøre ham til en beskuer av åndelig virkelighet. Han visste at det som han selv ikke hadde beskuet, kunne han ikke ta imot eller begripe eller gi videre til andre. Vi kan ikke føre mennesker lenger på veien enn vi selv har kommet. Det vi ikke har erfart selv, blir bare døde ord. Flodberg pleide å se at "ordet må fødes", ellers tjener det ikke til noe. Han kjente også til viktigheten av å ikke la noe i verden forstyrre omgangen med Gud. Han pleide å si "Du har en reservert plass ved Guds hjerte."

Å gjøre seg erfaringer med Gud er forutsetningen for den som skal drive med åndelig veiledning. Jeg kommer tilbake til flere artikler om åndelig veiledning og om Flodbergkretsen senere.