Dere er verdens lys!

Jesu ord er radikale! I dag har jeg tenkt mye på det jeg vil kalle "dennesidigheten" av Jesu undervisning til sine disipler. Det er lett å tenke på de endringer som vil skje når Guds rike bryter fram for fullt i denne verden, ved Jesu gjenkomst. Men Jesu ord handler ikke bare om noe som skal skje en gang i fremtiden, det er ord som dirrer av liv og radikalitet og handler om noe som skal skje NÅ! Ta disse ordene fra Matt 5,14: "Dere er verdens lys!" Hos profeten Jesaja finnes det en profeti om Messias som handler om at Han er lyset verden venter på. "Jeg gjør deg til et lys for folkeslag, så min frelse kan nå til jordens ende." (Jes 49,6) Men her taler Jesus til sine etterfølgere og sier: "DERE ER verdens lys." I Apgj 13,47 refererer Paulus og Barnabas til dette, når Paulus taler i Antiokia. Evangelieforkynnelsen resulterer i mennesker som kommer til tro, og reaksjonene kommer. Da er det at Paulus sier: "For dette er Herrens befaling til oss: Jeg har satt deg til et lys for folkeslag, for at du skal bringe frelse helt til jordens ende." Hva er det Paulus siterer? Jes 49,6! Hvem er det som skal være et lys for folkeslagene og hvem er det som skal bringe frelse til jordens ende? Jesu etterfølgere!

"Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules." Da jeg var i Israel siste gangen stod jeg oppe på bakkene ved Kapernaum, hvor Jesus uttalte disse ordene. På Jesu tid, på den andre siden av Genesaretsjøen, på en to-tre mils avstand, lå de greske byene Hippos og Gadara. De hadde templer og søyleganger høyt der oppe i synsfeltet. Ved soloppgang tegnet de seg som silhuetter, på sene ettermiddager var de gyldne i kveldslyset. Det var dette Jesus så, og sikkert pekte på, når Han uttalte disse ordene: "Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules!"

Til forsamlingen i Efesos skriver Paulus disse ordene som gjelder Hans menighet også idag: "Slik skulle nå hans mangfoldige visdom GJENNOM KIRKEN bli kunngjort for maktene og myndighetene i himmelrommet." (Ef 3,10)

Jeg undres på hvordan vi skal kunne leve ut disse ordene og denne hemmeligheten Paulus taler om her til forsamlingen i Efesos, i praktisk hverdagsliv.? Det må skje i en kirke som tar ordene på alvor, og som kan leve så radikalt som ordene tilsier. For disse ordene gjelder ikke noe som en dag skal skje i fremtiden: de gjelder her og nå!