Vær fast i sannheten!

Den legendariske baptistpastoren, Charles Haddon Spurgeon (1834-1892), er en av den evangelikale kristenhetens udødelige. Fremdeles påvirker han gjennom sine mange bøker, og er til stor hjelp for alle som ønsker å holde fast ved Bibelen som Guds evige, ufeilbarlige, autoritative og alltid gyldige Guds ord. Spurgeon tok et kraftig oppgjør med sin egen samtids liberale strømninger, også innenfor Den engelske baptistunionen, en strid som var en av årsakene til hans, i menneskelige øyne, altfor tidlige død. Hans menighet, Metropolitan Tabernacle i London, eksisterer fremdeles, og er en menighet i vekst under sin nåværende pastor, Peter Masters. Under mine linker kan du finne en direkte forbindelse til denne menigheten. Her kan Spurgeons bøker kjøpes, og en god del annen svært viktig kristen litteratur. Dessuten kan du laste ned og lytte til pastor Peter Masters fremragende forkynnelse gratis. Noe av det er på video, det meste på mp3. I Spurgeons predikanthåndbok, "Presten hjemme og ute", som Norsk Litteraturselskap utgav i 1948, finnes det et eget kapitel som heter: "Vær fast i sannheten". Her følger et lite utdrag, og Spurgeons ord er så tidsaktuelle at det samme kunne ha vært sagt idag:

Noe er sant, og noe er løgn. Det burde være selvinnlysende, men ikke desto mindre fins det mange mennesker som åpenbart ikke tror det. Den alminnelige oppfatning i vår tid synes å være at tingene er sanne eller usann, i forhold til den synsvinkel en ser dem under. Svart kan være hvitt og hvitt svart, alt etter forholdene...

Forfedrene våre tok det nøye med landemerkene. De hevdet strengt visse punkter i åpenbaringen og holdt iherdig fast ved det som de trodde var bibelsk. De beskyttet sine jordstykker med grøfter og hegn, men etterkommerne deres har nå lagt grøftene til og revet ned hegnet, så alt er jevnet ut, og de flytter grensesteinene som om det var leketøy....

Ikke desto mindre er det min gammeldagse, men urokkelige overbevisning at visse lærdommer er sanne, og at det diamentralt motsatte utsagn ikke er sanne, slik at i det øyeblikk et "nei" er en kjensgjerning, kan et "ja" ikke lenger være det....

Mine brødre, den troslære vi skal preke er slått fast, og det budskap vi er sendt av Gud for å forkynne er absolutt. Vi kan ikke gi oss til å lage budskapet selv underveis! Vår Herre og Mester, gav oss ingen blankofullmakt, som f.eks: "Tal ut fra hjertets tanker og hjernens planlegging. Hold dere på høyde med tiden, forkynn folket hva det trenger å høre, så blir det frelst." Nei, vi leser ikke Bibelen på den måten. den har noe positivt å gi oss, og det består ikke av et stykke voks vi kan forme selv etter ønske, eller en klesrull som kan skjæres til etter motens påfunn. De store tenkerne betrakter åpenbart Bibelen som et slags bokstavlotteri de kan leke seg med, og lage hva de ønsker av, eller som en tryllekunstners flaske, som de kan skjenke en hvilken som helst leskedrikk av, fra gudsfornektelse til spiritisme. Som sagt er jeg for min del litt for gammeldags til straks å falle på kne for en slik teori. Bibelen har meddelt meg noe helt brennsikkert, ikke bare noe påhengt, et "men" og "kanskje" eller "hvis" og "muligens", og med femti tusen andre betenkeligheter i ryggen, slik at når alt kommer til alt er det ingenting igjen av det hele. Tvert imot er det for meg en åpenbarelse av et ugjendrivelig faktum, som jeg tvinges til å tro på, og hvis motsetning er av skjebnesvanger villfarelse, som løgnens far selv er opphavsmann til.

Går vi ut fra at det er sannheter i Bibelen og at evangeliet innebærer noe definitivt som vi kan tro på, så må vi forkynnere ha klart for oss hva vi skal forkynne, og være fast besluttet på å gjennomføre denne forkynnelsen. Husk at vi skal rettlede menensker som enten går fortapt eller blir frelst, og de blir absolutt ikke frelst gjennom feilaktige læresetninger. Vi skal også stå til ansvar for Gud. Vi er Hans tjenere, og Han er ikke tjent med at vi lærer fra oss villfarelser. For noe slikt kan Han ikke belønne oss ved å si: "Vel, du gode og tro tjener! Du har fremlagt evangeliet likeså bra som noe annet menneske som har levd før deg." Vi står på en overordentlig ansvarsfull post, og vi bør være besjelet av den samme ånd som profeten Mika da han sa: "Så sant Herren lever, hva Herren sier til meg, det vil jeg tale." (1.Kong 12,14;2.Krøn 18,13) Det er Guds eget ord det vi er kalt til å forkynne, og vi er pliktige til å gjøre det på en slik måte, at menneskene blir overbevist om at hva de så selv mener om det, så tror vi på Gud, og vår tillit til Ham er urokkelig.

Dette er ord jeg slutter meg helt og fullt til.