I dag vil jeg gjerne dele med dere noe bibellæreren Derek Prince har skrevet: "Mange mennesker har det inntrykket at bønn ganske enkelt handler om å be Gud om ting - som om de kommer til Gud med handlelisten sin. Dette er et begrenset syn på bønn. Bønn er ikke bare ett musikkinstrument; det er hele orkesteret, med mange ulike instrumenter. Disse er alle grunnleggende elementer i bønn. Hvis du har for vane å komme til Gud med handlelisten din, uten at du samtidig takker og lovpriser Ham, er jeg redd du mange ganger vil komme tilbake fra handleturen uten det du ønsker deg. Du trenger å forstå at Gud har lagt ned visse betingelser for at vi skal kunne nærme oss Ham. Først og fremst er det ingen adgang til Gud uten takksigelse og lovprisning. For noen år siden pratet jeg med en mann jeg har stor respekt for. Han er omtrent på min alder, og har vært en kristen lenger enn jeg. Han hørte meg si at vi ikke kan komme nær Gud uten takksigelse og lovprisning. "I alle de år jeg har vært en kristen, har jeg aldri hørt det før," sa han overrasket. Dette prinsippet revolusjonerte bønnelivet hans. Vi har derfor med et prinsipp å gjøre som er livsviktig for et fruktbart og suksessrikt bønneliv.
På en enkel måte kan vi skille mellom tre områder - takksigelse, lovprisning og tilbedelse. Hver av dem er en måte å nærme seg og forholde seg til Gud på. Hver av dem forholder seg til også til tre ulike deler av Guds karakter. Ved takksigelse anerkjenner vi Guds godhet. Ved lovprisning anerkjenner vi Guds storhet. Og ved tilbedelse anerkjenner vi Guds hellighet. Slik vil takksigelse forbinde oss med Guds godhet, og lovprisning setter oss i forbindelse med Guds storhet. Tilbedelse, den høyeste aktivitet i menneskets ånd, setter oss i forbindelse med Guds hellighet."
(Hentet fra boken: Takksigelse, lovprisning og tilbedelse. Av Derek Prince. Kan skaffes ved å henvende deg til www.no.derekprince.com)
Jeg ser du skriver om Derek Prince.
SvarSlettJeg ble da nysgjerring på hva du, som også stor inspirasjon fra ortodokse kretser synes om tanken bak sheperding-bevegelsen, og "the fort lauderdale five". (to forskjellge spørsmål altså, siden de fleste er enige om at bevegelsen fra FLF sporet av.)
Ikke bare var heller inspirasjonen hentet fra ortodoks, men også Hernhuterne\moravianerne (og da spesielt byene\kommunitetene) hvor man hadde en sheperding\discipleship lignende praksis.
Det kan jo også gennerelt sett ses i sammenheng med hyrdefunksjonen i den katolske kirke både fra kloterliv, og hyrdenes forhold til sognebarna som strider sterkt med vår individualiserte form.
Den såkalte Shepherding-bevegelsen og The Fort Lauderdale Five, hvor Derek Prince var en av de fem, er et for lengst tilbakelagt stadium i den karismatiske bevegelses historie. Som fenomen er den interessant, men fruktene av den er heller diskutable. Jeg tror, som så ofte skjer med noe som i utgangspunktet er godt og rett, kan føres videre av disiplene til å bli noe langt mer enn det var tiltenkt å være fra grunnleggernes side. Jeg er litt usikker, på hva du mener når du skriver at denne bevegelsen skal ha hentet inspirasjon fra ortodoks sammenheng. Tradisjonen med åndelig veiledning, f.eks gjennom de såkalte russiske staretsene, har intet å gjøre med det disse amerikanerne i sin stod for. Det bygger på helt andre prinsipper. Så vidt meg bekjent trakk Derek Prince seg ut av dette, faktisk før eller på samme tid som en annen av de fem, Bob Mumford, gjorde.
SvarSlettJeg har selv hatt stor glede av å gå i åndelig veiledning over tid. Jeg er også glad for, og ser den store nytten i, at jeg som selv er leder, står i et forpliktende fellesskap med andre, og har andre ledere som har innsyn i mitt liv og som dermed kan komme med korrigeringer, formaninger og oppmuntringer.
Altså...
SvarSlettPoenget mitt var ikke å ta deg på noe, og jeg regnet med at du var enig i at FLF sporet av, og var klar over at Prince var en av de første blant de fem som brøt først uformellt, så formellt med bevegelsen.
Poenget er tanken om en åndelig veileder som har en eller annen autoritet i ditt liv, lignende hvilken F. eks en katolsk hyrde kan ha. (som kan binde, og løse samvittigheten hvis han holder seg innenfor sitt mandat.)
Poenget er også (slik det var den kvelden den spede starten for sheperding-bevegelsen startet) at alle troende skal få "stå i et forpliktende fellesskap med andre, og har andre ledere som har innsyn i mitt liv og som dermed kan komme med korrigeringer, formaninger og oppmuntringer."
Ellers så har man jo F. eks Bob Weiner som fortsatt mener, og forkynner mye av dette.
Den store mannsbevegelsen Promise Keepers har sterke paraleller til sheperding, og deres stifter var en del av den opprinnelige sheperding-bevegelsen etter hva jeg har skjønt.
Opplevde ikke at du på noen som helst måte var ute for å ta meg for noe. For meg er det viktig å stå i et slikt forpliktende forhold med mitt liv, til en annen. En som jeg har gitt innsynsrett. Etter hvert vil nok også dette "struktureres", når jeg bare "får på plass" den kirkesammenhengen jeg ønsker å stå i. Det har jeg jobbet aktivt med over en lengre periode.
SvarSlett