Det uskyldige ufødte barnets rop

I går skrev jeg om kampen for det ufødte liv, og om bots- og bededagen i dag. Mor Theresa som fikk Nobels fredspris i 1979, holdt en tale i Universitetets Aula i Oslo, som for all framtid vil bli husket, blant annet for hun talte om det ufødte barnets rettigheter og evige verdi og var krystallklar i sin motstand mot fosterdrapene som tar livet av millioner av mennesker hvert år. Jeg gjengir det hun sa om abort her, fordi jeg synes det er viktig å minne om det, og fordi ordene hennes er så viktige:

"Det er én ting jeg føler at jeg må dele med dere alle. Den største trussel mot freden idag er det uskyldige ufødte barns rop. For hvis en mor kan drepe sitt eget barn i sitt eget skjød, hvor mye mer kan ikke da du og jeg drepe hverandre? I Skriften står det skrevet: Glemmer vel en kvinne sitt diende barn, ---? Men idag blir millioner av ufødte barn drept. Og vi sier ingenting. I avisene kan du lese at så og så mange blir drept eller ødelagt, men ingen snakker om de millioner små som har vært til, som er blitt fylt med det samme liv som du og jeg er fylt med, --"
Og så fortalte denne kvinnen, som kom fra det problemfylte Calcutta, at der ute kjempet de mot abort ved hjelp av adopsjon. "Vi bekjemper abort med adopsjon," sa hun. "Tusenvis av barn har funnet et hjem hvor de er elsket, hvor de er ønsket, og hvor de blir tatt vare på," sa hun som kom fra det fattige, problemfylte Calcutta til vårt rike land. Men om akkurat det med fattigdom og rikdom, sa Mor Teresa: "For meg står det slik at de nasjoner som tillater abort, er de aller fattigste."