Å leve for Guds åsyn

"Den sanne drivkraften til vår fullkommengjøring ligger innesluttet i dette ord, som Gud en gang talte til Abraham: "Lev for mitt åsyn og vær hel i din ferd." (1.Mos 17,1) Guds nærvær stilner sinnet, skjenker ro og hvile selv om dagen, mitt i alt arbeid; men man må tilhøre Gud uten forbehold. Når man har funnet Gud, har man ingenting mer å søke blant menneskene; man må avstå selv fra sine beste venner. Den beste vennen er i vårt eget hjerte; der er brudgommen, som holder alle andre på avstand. Vi trenger ikke mye tid for å elske Gud, for å fornyes i Hans nærvær, for å løfte opp sitt hjerte til Ham eller tilbe Ham i dypet av sitt hjerte og for å ofre til Ham hva man gjør og lider - dette er Guds rike i oss, som ingenting kan rokke." Ordene tilhører Francois de Pons de Salignac de la Motte-Fenelon. Han ble født inn i en from katolsk adelsfamilie i 1661 på slottet Fenelon i Frankrike, og døde i 1715 som erkebiskop av Cambrai.

Biskop Fenelon er en av de åndelige forfatterne hvis skrifter er blitt spredt og blitt lest av "de stille i landet", i både katolske, lutherske og anglikanske kirkemiljøer. Jeg har tidligere skrevet om den økumeniske Flodbergkretsen i Sverige, og i denne sammenheng hørte det med å lese og tilegne seg Fenelons skrifter. Hans bok, "Kristelige råd och betraktelser" er utkommet på det svenske forlaget Artos, og er absolutt å anbefale for alle som søker etter åndelig litteratur som kan fordype ens indre liv.