Gud i all sin skrøpelighet

Guddommelig skjørhet og skrøpelighet er julens gjennomgående tema! Det er en direkte sammenheng mellom det sårbare Jesus-barnet og Guds nærvær blant de lidende, de sultende og de marginaliserte. Gjennom denne fredens årstid, ønsker vi Gud velkommen i våre hjerter, ikke som en utilnærmelig konge, men som en nærværende følgesvenn fra himmelen, som er rede til å gå veien sammen med oss. Gud er blitt kjøtt og blod. Det er når jeg ser dette at jeg ber med ordene fra en gammel bønn: "Fyll våre hjerter med den stille stillhet som kommer ut av den natten da Ditt allmektige ord steg ned fra din kongelige trone, og kom for å besøke oss i stor ydmykhet." Tenker vi igjennom hva inkarnasjonens mysterium innebærer? Vi vil aldri kunne fatte rekkevidden av det. Tenk at Jesus, frivillig, forlot himmelens herlighet, steg ned til jorden og ble et hjelpeløst lite barn, helt avhengig av menneskers omsorg, beskyttelse og kjærlighet. Han var uønsket av maktens elite, den stod Han faktisk etter livet. Han ble født i enkle, ussle kår. Ble flyktning i eget land, og vokste opp på et sted som var foraktet av mange. Han bodde i det som ble kalt 'hedningenes Galilea'. Dette er Gud. Da som nå finner vi Gud hvor vi finner mennesker som er sårbare, de som i andres øyne er uten betydning, de som ikke klarer seg selv. Gud er blant dem. Han bodde blant dem, delte deres kår, og er der fortsatt med sitt nærvær i dag.

I dag sitter Kristus ved Faderens høyre hånd i det høye. Han har inntatt æresplassen igjen. Men vi trenger stadig å tenke på Ham som det lille barnet. Så langt var Gud villig til å strekke seg - for vår skyld, for å vinne oss tilbake og hjelpe oss til å legge ut på hjemveien. Dette lille barnet vokste opp, for så å dø på et kors, for vår skyld - for å forsone oss med Gud, og åpne veien til himmelen.

Hver julenatt gripes jeg like mye av disse ordene: I dag er det født dere en Frelser i Davids by, Han er Kristus, Herren." (Luk 2,11.

Og hver gang stemmer jeg i: "Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, Guds velbehag blant menneskene!"

Med dette vil jeg ønske bloggens mange lesere en velsignet julehøytid. Takk for alle hilsener, alle brev og eposter. Nå blir det en liten pause her på bloggen. I dag setter vi kursen for Romsdalen for å feire julen i stillhet i en liten vestlandsbygd. Jeg er tilbake 2. eller 3. juledag, og da vil du igjen finne artikler på bloggen her. Så velkommen tilbake!