En tid for engler

Julen er en tid for engler. Ikke bare de koselige englene vi henger opp til pynt. Men de virkelige englene. Jesu fødsel er omgitt av engler. Fra engelens budskap til Maria, til det lovprisende englekoret på Betlehemsmarkene, som hyrdene fikk høre. Jeg tror også englene stod rundt den enkle grotten hvor Jesusbarnet lå, og de var med på flukten til Egypt. Rett før jul fikk jeg en oppmuntrende hilsen fra en bønnekvinne jeg kjenner på sørlandet. Hun beskrev min situasjon, slik den har vært noen måneder nå, hvor troen er blitt prøvet gjennom både min egen og nær families sykdom. Bønnekvinnen fra sørlandet så hvordan engler kom for å styrke oss i striden. Jeg har for lengst begynt frimodig å be om å få se dem, for jeg har lenge vært opptatt av englehærene som omgir den Allmektige, treenige Gud på Hans trone i himmelen. I ettermiddag da vi kjørte hjemover fra Romsdalen, så vi en så utrolig vakker himmel over Lesja, farget i gyllende gult. Jeg sa til familien, at når det er så vakkert her nede, hvor vakkert blir det da ikke i himmelen. Hvilken skjønnhet er det ikke som vil møte oss der! Ved siden av å se Jesu ansikt, lengter jeg slik etter å se Guds trone. Bibelen forteller oss at kjerubene og serafene er jo de som er aller nærmest tronen. Så følger troner, makter, fyrstedømmer, dommere, myndigheter, krefter, erkeengler og engler. Slik prises Den Evige av de ni englekorene, som den gamle kirken talte om. De fire livsvesenene kretser stadig om tronen. Disse kjerubene som fremstiller den guddommelige kraft, er mektige vesener som bærer Guds trone. Vi kan lese om dette i Esekiel 9,3: "Israels Guds herlighet hevet seg opp fra kjerubene, som den hvilte på..."

Disse kjerubene må være mektige, som altså er i stand til å bære Guds trone! Disse kjerubene står rundt tronen som luende flammer, og serafene skjuler sitt ansikt og sine skikkelser med vinger. De har himmelske legemer, som ikke er bundet av tid og rom. Tilhyllet er de foran den hellige Gud. De svever som lysende, lynende englevesener. I disse serafene kommer Guds ild til syne, som en levende flamme.

Det er fra disse serafenes bevegelser og stemmer at lovprisningen lyder med veldig styrke i tronrommet: "Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud! All jorden er full av hans herlighet." (Jes 6,2) Så mektig er denne lovprisningen, at når serafene roper ut hvem Gud er, så leser vi: "Dørpostenes fester bevet ved røsten av dem som ropte, og huset ble fylt med røk." (vers 4)

Den tre ganger hellige Gud er omgitt av disse majestetiske, lovprisende englene, skikkelser av levende, luende lys og glans, skjønnhet og kraft. Men samtidig så skjuler serafene og englene Ham for de øyne som ser tronen med en sky som Herren er innhyllet i. Slik blir tilbedelsen til røkelse som stiger opp fra flammer. Og engleskarene viser oss Gud som en fortærende ild som ingen kan komme nær. "Om Gud er det en forferdende herlighet," leser vi i Job 37,22.

I Åpenbaringsboken leser vi om engleskarer - ti tusen ganger ti tusen foran den opphøyde Guds trone. Blant dem er det "de syv engler som står for Gud", (Åp 8,2) Dette er de syv erkeenglene. Bibelen og de apokryfiske skriftene nevner navnet på tre av dem: Mikael, som er en av de fornemste fyrstene i engelenes rike (Dan 10,13 og 12,1), Gabriel (Dan 8,16 og Luk 1,19) og Rafael (Tobias 5,5)

Englenes tilbedelse i himmelen er av en slik styrke at hele verdensaltet blir grepet av dem og trukket med inntil koret teller millarder av vesener: Engler, martyrer, mennesker og skapninger som kaster seg ned for tronen. Alle, ja hele skaperverket, bøyer seg for Ham og tilber Ham som tilkommer all pris og ære. Tenk å delta i denne gudstjenesten foran Guds trone! Tenk hvilken storslagen liturgi! Snart kommer dette til å skje!

Det slår meg så sterkt når jeg skriver disse linjene: Englene venter på de frelstes lovsang. Det er noe som mangler i dette koret. Denne sangen kan bare komme fra de som er blitt kjøpt med Lammets blod, fra alle stammer, ætter og folk. Som har sagt ja til Jesus som frelser og Herre, og som følger etter i Lammets fotefar. Som ikke går på kompromiss, men som har tatt opp sitt kors og følger Jesus.

Englene var de første som tiljublet Gud. I Job 38,7 kaller de for "morgenstjerner". De er blitt mettet ved synet av Hans skikkelse, og kaller oss inn i den samme hellige atmosfæren. Det er som om ilden fra tronen har fylt dem, slik at de er fulle av begeistring og glød i sin entusiasme, hengivelse og lidenskap bøyer seg for Ham alene og inviterer oss til å gjøre det samme.