Røkelse

Blant de gavene vismennene hadde med til Jesusbarnet var det røkelse. I går skrev jeg om den himmelske gudstjenesten. Leser vi Åpenbaringsboken finner vi igjen røkelsen brukt i tilbedelsen av den tre ganger hellige Gud, slik den ble brukt i den gamle pakt. I Åp 5,8 leser vi: "Da det (Lammet) tok boken, falt de fire livsvesener og de tjuefire eldste ned for Lammet. Hver av dem hadde en harpe, og gullskåler fulle av røkelse, det er de helliges bønner." Videre i 8,3-5: "En annen engel kom og stod ved alteret. Han hadde et røkelseskar av gull. Og det ble gitt ham en stor mengde røkelse for at han skulle legge den til de helliges bønner på gullalteret foran tronen. Og røken av røkelsen steg fra engelens hånd opp for Gud sammen med de helliges bønner. Og engelen tok røkelseskaret og fylte det med ild fra alteret, og kastet den på jorden. Da kom det tordendrønn og røster og lyn og jordskjelv." Se hvordan Gud både trenger og bruker våre bønner! Dette er bønnene til de mange som har ropt til Gud i deres nød, og som nå opplever at rettferdigheten seirer. Bederne gjør sin røst hørt i det høye. De er involvert i de rådslagninger som blir holdt innfor tronen når beslutninger fattes som åpner opp for dommene som skal komme over jorden i det antikristelige riket, som vi snart står foran. Bederne samarbeider med små og store engler. Nøyaktig på samme måte som profeten Daniel bad innfor profetordets oppfyllelse, så ber vi innfor det som det er gitt løfter om i Åpenbaringsboken og som andre profeter har beskrevet skal skje i Åndens tid. Gud vil gi oss ledetråder for hvordan vi skal be konkret ut fra Guds ord. Vi skal ikke være passive tilskuere, men vi er involvert i den intensive forberedelsen for det som skal skje. Bederne er lenker i den beslutningskjeden i det som skjer ut fra Guds trone.

Men det var dette med røkelsen jeg gjerne ville dele noen tanker om i dag. Versene fra Åpenbaringsboken viser den nøye sammenhengen det er mellom røkelse og bønner. Det er ikke bare undervisning vi behøver for å holde vårt bønneliv levende. Vi trenger også å se inn bak forhenget, og se de forbildene på det himmelske som Moses fikk se. Når han etter Guds befaling bygget Tabernaklet, så gjorde han det etter det forbildet Gud hadde vist ham. Moses så et alter i himmelen; et røkelsesalter. Og etter det forbildet han så lagde han et røkelsesalter i tabernaklet. Vi kan lese om dette i 2.Mos 30,1-9 og versene 34-38.

Dette røkelsesalteret stod midt foran inngangen til Det aller helligste, midt foran Nådestolen, den plassen hvor Gud hadde valgt for å åpenbare seg for sitt folk. Røkelsesalteret stod midt i det hellige. Ved den ene veggen stod den syvarmede lysestaken og ved den andre veggen bordet med skuebrødene. Røkelsesalteret hadde en hedersplass.

Jeg vet ikke hvordan du ville ha møberert tabernaklet om du fikk anledning til det. Jeg tror kanskje noen da ville ha plassert den syvarmede lysestaken, som jo er et bilde på forsamlingen, i sentrum. Men slik er det ikke i Guds mønsterbilde. Der er røkelsesalteret plassert i sentrum. Hva er det et bilde på? Bønnen og tilbedelsen. Når vi leser om den første forsamlingen ser vi at den holdt "urokkelig fast ved ... bønnene". (Apgj 2,42) Legg merke til at det her står bønnene, altså flertall. Her tenkes det både på de liturgiske bønnene som bes i gudstjenesten, blant annet bønnene fra Salmenes bok, de bønnene vi ser spor etter i de apostoliske brevene i Det nye testamente, de såkalte hymnene, og de frie bønnene som bes av de hellige i forsamlingen.

Røkelsesalteret, eller bønnealteret som vi også kan kalle det, var utført i tre, og dekket med gull. Overdelen så ut som en krone, med et horn i hvert hjørne omgitt av en kant. Hva er dette et bilde på for oss som lever i den nye pakt? Det står om profeten Elia at han var et "menneske under samme kår som vi," (Jak 5,17). Som mennesker er vi "jordiske", men som Guds barn i Kristus er vi dekket med Kristi rettferdighet, og det er satt en krone på vårt hode. "Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et eiendomsfolk, så dere kan forkynne Hans underfulle storverk. Han som kalte dere ut av mørket og inn i Sitt underfulle lys." (1.Pet 2,9)

Vi er med andre ord Kristi medregenter. Han "har gjort oss til konger og prester for Sin Gud og Far..." (Åp 1,6)

Røkelsesalteret skulle renses en gang om året i forbindelse med den store forsoningsdagen. Vi er bedere som behøver å stadig renses i Jesu blod. Det er så viktig å leve i lyset med sitt liv. Synd kan hindre bønnesvar.

Når ypperstepresten gikk inn i det aller helligste tok han med seg røkelse fra røkelsesalteret. På samme måte tar vår Yppersteprest med seg våre forbønner inn for Faderens ansikt, og våre bønner blandes sammen med Hans yppersteprestlige forbønn. "Men fordi Han (Kristus) forblir til evig tid, har Han et uforgjengelig prestedømme. Derfor har Han også makt til fullkomment å frelse dem som kommer til Gud ved Ham, ettersom Han alltid lever for å gå i forbønn for dem." (Hebr 7,24-25)

Røkelsen skulle antennes av ild. På samme måte skal vårt bønneliv være antent av Den Hellige Ånds ild. Initiativet til våre bønner kommer fra Den Hellige Ånds ild, og ikke fra oss selv. Vi er til og med avhengige av at hvert ord i vår bønn er antent av Ånden. Når vi ber i Ånden når vår bønn inn til Faderens trone.

Røkelsesofferet skulle antennes hver morgen og hver kveld fra slekt til slekt. Dette taler til oss i dag om å være utholdende. Er du kalt i forbønnens tjeneste, har du ditt kall beskrevet i Jes 62,6-7: "På dine murer, du Jerusalem, setter Jeg vektere, de skal aldri være stille, verken om dagen eller om natten. Dere som minner Herren, unn dere ingen ro! Gi heller ikke Ham ro før Han gjenreiser Jerusalem og gjør den til en lovprisning på jorden."

Det var ikke likegyldig hva slags ingredienser som ble brukt når denne røkelsen skulle lages. Den er nøye sammensatt. Noen av ingrediensene skulle hentes fra ørkenen, andre fra bunnen av Dødehavet. Alt dette skulle knuses og antennes av ild. Vellukten av vårt bønneliv kommer fra våre opplevelser og erfaringer i ørkenen og fra djupene. Noen av ingrediensene i denne røkelsen hadde en skarp lukt. Hensikten var å holde de ville dyrene borte. Det finnes også noe i vår bønn som holder de demoniske udyrene borte fra det hellige. Når ikke de helliges bønner stiger opp som en røkelse fra Guds hus drøyer det ikke lenge før udyrene tar over og det gror igjen etter de demoniske maktenes invasjon. Det ser vi tydelige spor etter mange steder i Norge idag.

Noen få dager inn i det nye året skal jeg delta på det årlige stevnet til Kirkelig Fornyelse på Gran på Hadeland. Jeg har vært med der de siste fire årene. Ved siden av gode foredrag om viktige emner i tiden, som har med Bibelen og bekjennelsen å gjøre, så er et av de store høydepunktene å delta på gudstjenestene i søsterkirkene, enten i Nikolaikirken eller Mariakirken. Særlig da på gudstjenesten til Den nordisk katolske kirken. Der svinges røkelsesbegeret foran forsamlingen. Velduften sprer seg i kirkerommet. Da er jeg helt hengitt og svøpt inn i tilbedelsen og bønnene som røkelsen representerer. Det er et av årets store høydepunkter.

"La min bønn gjelde som røkoffer for ditt åsyn! La mine løftede hender gjelde som et aftenmatoffer!" (Salme 141,2)