I Guds tid

Jeg vender stadig tilbake til Salme 31. Og spesielt til ordene: "Mine tider er i din hånd." (v.16) Det er ord som gir mening og trøst, og jeg finner meg stadig bedende disse ordene: "I dine hender overgir jeg min ånd, du forløser meg, Herre, du trofaste Gud." (v.6) Når jeg går til ro for natten, hender det ofte at jeg ber slik: "Kjære Jesus, om jeg våkner, så er Du hos meg. Om jeg ikke våkner så er jeg hos Deg." I går fortalte en god venn av meg en historie om en kjent predikant innen pinsebevegelsen. Mange mennesker så opp til vedkommende. Mot slutten av hans liv overhørte hans kone at han bad: "Nå kryper jeg inn i skjegget ditt, for der er jeg trygg." Denne predikanten var stor i enkeltes øyne, selv kjente han på sin egen litenhet, men at Jesus er stor nok til at vi kan gjemme oss i Ham! Noe av det jeg har lært underveis er at Guds tid ikke alltid er den samme. Guds tid har en rytme, og den er Hans egen, skapt av Hans personlighet og karakter. Vi opplever både lys, og mørke. Ingen ting er ferdig en gang for alle, og det er ingen ting som utvikler seg etter en jevnt stigende kurve. Jeg finner meg stadig i en prosess hvor jeg vender tilbake til utgangspunktet. Etter som årene går, blir jeg mer og mer takknemlig for at Gud ikke skapte tiden som en uendelig lang, ensformig linje. Han er og forblir den samme - den trofaste Gud, som David omtaler Ham som. Men livet er ikke alltid likt. Det finnes tider da det ikke skjer noe spesielt, og tider da det begynner noe helt nytt. Nå vet jeg en ting: Gud har ikke kalt meg til å løpe 100 meter sprint, men et langdistanseløp. Da vil jeg oppleve både med- og motbakker. Da vil jeg oppleve perioder hvor Gud kjennes veldig nær, og jeg vil oppleve sjelens mørke natt. Begge deler etapper på veien mot himmelen. I min egen åndelige utvikling skulle jeg av og til ønske, at alt skjedde med samme hastighet, og at det skjedde raskt. Jeg kjenner på min egen utålmodighet. Men slik er ikke livet med Gud. Det er Gud som styrer tidens gang, derfor overlater jeg meg i Hans gode hender. Der er jeg trygg, selv om livet av og til kjennes veldig utrygt.