I følge Basileios' den stores nattverdliturgi er det Helligånden, som åpenbarer brødet som Kristi kropp og vinen som Kristi blod. Forvandlingen av de eukaristiske elementene utføres gjennom det som kalles epiklesen - påkallelsen av Den Hellige Ånd. Poenget er å åpenbare sakramentets eskatologiske karakter. Helligånden kommer på Pinsens "siste og store dag". Han åpenbarer den verden som skal komme. Han introduserer Guds rike. Det er Helligånden som forvandler Kirken til Kristi kropp og derfor åpenbarer elementene som vi har båret fram som fellesskap i Den Hellige Ånd. Den nattverdliturgien, som brukes på Nya Slottet Bjärka Säby i Sverige, hvor det finnes en protestantisk kommunitet under oppsyn av pinsemenigheten Sionsforsamlingen i Linkjöping, og som er under ledelse av Peter Halldorf, bygger på deler av Basileiosliturgien fra 300-tallet. Jeg har selv vært med på å feire denne nattverdliturgien der, og det er et av mitt livs store øyeblikk!
Et sted ute i denne liturgien kommer man til et av gudstjenestens og den eukaristiske bønnens mest avgjørende øyeblikk: bønnen om at Den Hellige Ånd skal røre ved brødet og vinen, slik at brødet blir Kristi kropp og vinen blir Kristi blod. Denne bønnen kalles på gresk epiklès, et ord som betyr "å kalle ned".
Mens hele forsamligen er samlet i Øvre Salen på Nya Slottet Bjärka Säby i konsentrert bønn, ber presten om Åndens nedstigning over gavene: Herre, vi ber og påkaller Deg: La Din Hellige Ånd røre ved dette brød (korstegn) slik at brødet for oss blir - Ordets Kropp! Forsamlingen svarer: Amen! Presten fortsetter: Og la alle oss som får del av dem ta imot livets legemiddel, bli helbredet fra vårt onde, og så få kraft til å vokse til i hellighet. Forsamlingen svarer: Amen!
Ordene i denne bønnen er hentet fra Serapion av Thumis Eukaristibønn fra 300-tallet. Presten uttaler denne bønnen langsomt. Ved ordene "dette brød" og "dette beger" tegner han med sitt håndkors (etter koptisk tradisjon) brødet og begeret. Han legger deretter ned håndkorset. Nå forventes velsignelsen å komme fra de hellige gavene: brødet som er Kristi kropp og vinen som er Kristi blod. Kyrillos av Jerusalem, som på 300-tallet gir en grundig undervisning om nattverden, setter ord på den tro som var allmen: "For under brødets tegn gis deg kroppen og under vinens tegn gis deg blodet." Kyrillos, som var biskop i Jerusalem (315-386) var en fornyer av kirkens liturgi og fremholdt kirkeårets betydning, formaner oss og sier: "Tenk derfor ikke som om det var vanlig brød og vin. For det er Kristi kropp og blod, slik som Herren selv har forklart."
Helt siden urkirkens dager har det vært en selvklar overbevisning om at Kristus virkelig er nærværende i brødet og vinen som vi tar imot i nattverden. Til grunn for denne overbevisning og visshet finnes jo Jesu egne ord og løfter vedrørende dette. Som Kyrillos av Jerusalem uttrykker det: "Når Han nå selv har forklart og sagt om brødet: 'Dette er min kropp', hvem kan da siden våge å tvile? Og når Han har bekreftet og sagt: 'Dette er mitt blod', hvem skulle da siden noensinne tvile og si at det ikke er Hans blod?"
Spørsmålet om hvordan dette var mulig opptok ikke de første kristne. For de tidlige fedrene var det store underet ikke forvandlingen som sådan, men at de troende virkelig tar imot Kristus selv til sin forvandling og guddommeligjørelse i nattverden, og dermed blir 'Kristusbærere'. For å sitere Kyrillos igjen: "når du gjennom å ta del av Kristi kropp og blod blir til en kropp og ett blod med Ham. For slik blir vi også Kristusbærere, når Hans kropp og blod gjennomtrenger våre lemmer. Slik blir vi i følge den salige Peter 'delaktige i guddommelig natur.' (jfr 2.Pet 1,4)"
Biskop Kyrillos av Jerusalem sa: "Det som Den Hellige Ånd rører ved blir helt og holdent helbredet og forvandlet." Eller som Johannes Chrysostomos uttrykker det: "Brødet blir til himmelens brød, på grunn av at Ånden kommer over det."
(Bildet på dagens blogg er hentet fra Östanbäcks kloster, et protestantisk kloster som følger Benedikts regel)
Denne omtalte forvanlingen av brødet og vinen til Jesu fysiske kropp og blod har ledet til en av de vanligste trylleformularene på folkemunne.
SvarSlettI nattverdrituale på latin heter nemlig "Dette er mitt legeme" "Hoc est corpus." Dette ble til Hokus pokus. Og troen på at brød forvandles til legeme (menneskekjøtt) og vinen til blod, er kanskje et "hokus pokus."
Teologiske er det uansett et problem at Jesus da han satt sammen med sine disipler og sa "Dette er mitt legeme" om brødet - så må enten noe av hans fysiske legeme ha flyttet over i brødet, eller så må det plutselig ha blitt mer av Jesu legeme - hvis man tror at ordene Jesus sa betyr at brødet faktisk ble hans fysiske legeme (slik den katolske kirke lærer). Den vanlige frikirkelige forståelsen av ordene om brødet og vinen, er jo at de symboliserer Jesu kropp som brytes i strykker, og Hans blod som utgytes for oss alle.
Og at Han er tilstede i nattverden, det har alle troende til alle tider ment. Men at det skulle bety at Han var mindre tilstede når vi samles uten å dele nattverden, er nok en fremmed tanke for de fleste.
Jeg tror vi trenger en fornyelse av vår forståelse av nattverden, hvor feiringen av Jesu død og oppstandelse blir mer sentral for oss - og ikke minst forventningen om hans snarlige gjenkomst. Samtidig må vi ikke uttrykke oss på en måte som kan oppfattes som om vi sier noe om at Jesus ikke er like tilstedeværende og nær både i møter og samlinger uten nattverd, og i den daglige vandringen med Herren.
Dette var kanskje egentlig ikke en kommentar til Bjørn Olav (selv om det delvis går inn i det han skriver), men heller noen tanker fra min side.
Det er sterke ord Jesus bruker om sin egen kropp og blod i Johannes evangeliet, Ulf Magne. "Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brødet, skal leve til evig tid. Og det brød som jeg vil gi er min kropp, som jeg gir til liv for verden. Nå ble det en strid mellom jødene, og de sa: Hvordan kan han gi oss sin kropp å spise? Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kropp og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere. Men den som spiser min kropp og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag. For min kropp er sann mat, og mitt blod er sann drikk. Den som spiser min kropp og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham. Slik den levende Far har sendt meg, og jeg lever ved ham, slik skal også den som spiser meg, leve ved meg." (Joh 6,51-57)
SvarSlettDernest: om dette bare er brød og vin, hvorfor ber da apostelen Paulus oss om følgende: "Enhver må prøve seg selv og så spise av brødet og drikke av begeret. For den som spiser og drikker uten å tenke på at DET ER HERRENES KROPP, spiser og drikker seg selv til doms. DERFOR er det så mange svake og skrøpelige hos dere, og noen er sovnet inn." (1.Kor 11,28-30) Hvis det bare var snakk om vanlig brød og vin, var det vel helt unødvendig å komme med en slik advarsel og en slik presisering. Jeg synes Paulus er særdeles tydelig her i sitt ordvalg.