Utsyn og mørke

Jeg vender stadig tilbake til Oswald Chambers. En gammel pinsevenn, som i mange år var min åndelige far, lærte meg til å sette pris på ham. Chambers kunne si: "Når Gud gir en av sine hellige et syn, setter Han ham likesom under skyggen av sin hånd: da skal den hellige være stille og lytte. Der er et slags mørke som kommer av overskudd av lys, der er det tid til å lytte. I 1.Mosebok 16 finner vi et eksempel på hvorledes vi skal lytte til et godt råd når det er mørkt, istedenfor å vente på at Gud skal sende lyset. Når Gud gir deg et syn, og det så blir mørkt, skal du vente. Gud vil føye deg inn i samklang med synet som Han gav deg, hvis du vil vente til Hans tid kommer. Prøv aldri på å hjelpe Gud til å fullføre sitt ord." Når jeg leser disse ordene er det som å høre Ole Petter Bekkelunds stemme igjen. Det hendte han kunne ringe meg og si at han hadde et ord fra Herren til meg. Så kunne han si noe slikt som jeg siterte Chambers på her, for så å legge på telefonrøret. Han var ikke en mann av overflødige ord, min åndelige far. I dag er han hjemme hos Herren. Jeg savner hans stemme, hans gode råd, hans lyttende øre og ikke minst bønnestundene. Da var himmelen nær, og man kunne se.

Et av hans favorittord var: "Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og gav seg selv for meg." (Gal 2,20)