Completorium

Dagen har sin egen rytme for den som ber tidebønner, denne gamle bønnetradisjonen som har jødisk opprinnelse, og som har fulgt Kirken siden dens fødsel. Blant de faste leddene hører aftenbønnen eller completorium. Nå sier vel ikke det moderne rastløse menneske 'aften' lenger, men kveld. Jeg liker veldig godt denne tiden på døgnet da man skal gå til ro for natten. I tidebønntradisjonen skilles det mellom aftensangen eller vesper, og aftenbønnen eller completorium. De av oss som følger den hellige Benedikts regel, en av de aller eldste klosterregler, og som også følges av legfolk eller solitære, ser døgnets tidebønner slik ut: Matutin: om natten, men ofte lest rett før laudes. Prim: ved den første time, det vil si kl.06.00. Ters: ved den tredje time, det vil si kl.09.00. Sext, ved den sjette time, det vil si kl.12.00, Non, ved den niende time, det vil si kl.15.00, Vesper som er ved mørkets frembrudd, og Completorium som er ved leggetid. Til alle tider og alle steder har aftenstunden vært særlig avsatt til refleksjon over dagen, bønn og tilbedelse. Det kjennes godt og trygt å be de slitesterke ordene fra Salmenes bok, Kristi kirkes bønnebok fremfor noen annen. I fortalen til Salmenes bok, sier Luther: "Så er det da slik at Salmenes bok er blitt alle troendes bok, og enhver, i hvilken stilling han enn er, av dette likke skrift kan gente vers eller hele salmer som passer nettopp for ham og som synes å være satt der nettopp for hans skyld. Han skulle selv ikke kunne utsi eller uttenke, ikke engang ønske seg noe som bedre passet for ham." Ofte finner jeg her de ordene jeg leter etter når jeg skal forsøke å sette ord på de følelser, lengsler, drømmer og smerte jeg selv bærer på. Når vår Frelser dør på korset tyr Han til ord fra Salmenes bok, for å sette ord på det som rører seg innerst inne i Ham. Salmenes bok kommer virkelig til sin fulle rett når den brukes i tidebønnen, denne bønnetjeneste som forener alle kristne til en bedende menighet og gir hver enkelt av oss å be som lem på Herrens kropp, Hans hellige Kirke. Like fra de hellige apostlers dager har Bibelens salmer utgjort hovedinnholdet i tidebønnen og bestemt dens preg. Egentlig er tidebønn ikke noe annet enn å be Guds ord. Og når vi ber tidebønner, da lever vi også av Guds ord. Dette kan jeg anbefale på det aller varmeste. Nå før jeg kryper til køys ber jeg mitt completorium, så tegner jeg meg med det hellige kors, og følger rådet fra Salme 4,9: "I fred vil jeg legge meg ned og sove. For du, Herre, bare du lar meg hvile trygt." Avhengig av ukedag, så har jeg kanskje bedt disse ordene: "Herre, jeg roper til Deg, hør Du meg! Hør Du meg, Herre. Gi akt på mitt bønnerop, nå når jeg roper til Deg, Hør Du meg, Herre. La min bønn gjelde som et røkoffer for Deg, og mine løftede hender som et aftenoffer. Hør Du meg, Herre."