En hjelpende hund

Legen min mente det ville være helt uansvarlig å legge ut på reisen til Russland denne helgen. Jeg har derfor valgt å følge hans råd. Problemet er først og fremst knyttet til de kraftige følingene mine. Jeg er avhengig av en stor grad av regelmessigehet i forbindelse med måltider, og hvile. Disse reisene gir få muligheter til noe av dette. Dessuten er jeg avhengig av hjelp fra andre, da jeg ikke klarer meg selv når følingene kommer. Det vil begrense teamet. Heldigvis er de ikke avhengig av meg. De er fire voksne personer, og erfarne forkynnere alle sammen. Jeg vil gjerne få benytte denne anledningen til å takke de som har støttet oss økonomisk. Dessverre har jeg ikke adressen til alle, så jeg får ikke sendt takkebrev direkte. Midlene som kom inn har kommet godt med, og har gått uavkortet til arbeidet i Russland. Takk for at dere er med på å investerte i Guds rike i områder av dette landet hvor det finnes få eller ingen menigheter. Gjennom disse gavene blir nye menensker nådd med evangeliet. Siden jeg ikke lenger merker følingssymptomene mine pga hjertemedisinen jeg bruker, så er jeg blitt anbefalt å anskaffe hund. Mange hunder oppfatter at en føling er underveis. Vi har lenge ønsket oss hund, men slått det fra oss, av ulike årsaker. Men nå kjenner vi oss komfortable med at dette er rett. Vi har allerede funnet oss rette type hund som passer oss: Irish Softcoated Wheaten Terrier. Oppdretteren hadde en igjen, en han som er leveringsklar til vinterferien. Nå gjenstår finansieringen, og vi håper og tror at de pengene som trengs til dette skal komme inn. Vil du være med på å be om det? Hunden vil for oss ikke bare være et kosedyr, men en praktisk hjelp til å gjøre mine hverdager lettere. Bildet på bloggen i dag er ikke av "vår" hund, men den ligner veldig på den som blir en del av vår lille familie fra og med vinterferien.