En ny og moderne Benedikts regel del II

Her følger Benedikts regel i moderne versjon, slik jeg har oversatt den, og slik den oppfattes i den nye monastiske bevegelsen:

1. Innvi deg selv til en livslang forvandling

Å være en kristen er å følge Kristus, i alle sammenhenger. Det handler om å leve ens liv på en særegen konkret måte, og ikke utelate noe. Men vi kan ikke følge Kristus ganske enkelt ved å bestemme oss for å gjøre det. Lik alle andre mennesker er også vi dypt involvert i det onde, på mange ulike måter. Flesteparten av dem usynlige for oss. Vi kan ikke følge Kristus uten at vi har vedkjent oss denne ondskapen, og tatt skritt for å gjøre noe med den. Vi må forandres. Vi må bli radikalt annerledes om vi ønsker å følge Kristus, hvis vi i sannhet ønsker å være levende, som Han virkelig er levende. Å følge Kristus er å elske slik Kristus elsket. Det er å helbrede slik Kristus helbredet. For å være i stand til dette krever det en fundamental endring i vår bevissthet som i vår ubevissthet, i både det vi har til hensikt å gjøre, og det vi ikke er oss bevisst. Det vil kreve en forandring av de åndelige kreftene vi omgir oss med, ved å avvise de gamle og ved å invitere nye til å ta de gamles sted. De gode nyhetene er at vi er i stand til å endres. Lik våre felles medvandrere som var sammen med Jesus under hans jordeliv, så kan også vi bli helbredet. Også våre liv kan forvandles. Vi er også i stand til å få nye verdier. Også vi kan leve på nye måter. Dette er årsaken til at det kristne budskapet er kalt evangelium, hvilket betyr: gode nyheter. Denne store forandringen, denne omvendelsen, er en reise vi kan legge ut på, bare ved å bestemme oss for å gjøre det. Den begynner på en konkret måte, og et bestemt sted, med en bestemmelse om å forflytte seg til et annet sted, gjennom tiden, og lik alle andre reiser innebærer også denne at vi forlater det stedet hvor vi befinner oss nå. Og lik alle andre reiser så kan også denne reisens mål bare nås ved at det ene skritt følger det andre, så det tredje og så det fjerde. Dag etter dag, inntil dager blir år, og årene blir tiår, og stegene våre blir til mil, og milene til store avstander. Dette er en reise som varer hele livet. Det er en reise som mange kristne gjennom århundrene har trodd også fortsetter etter døden. Også lik andre reiser så er dette en reise man gjør i selskap med andre. Hvis vi har til hensikt å legge ut på den alene, så vil vi raskt gå tom for mat. Om natten vil det ikke være noen til å våke over oss mens vi sover. Når vi faller vil det ikke være noen til å reise oss opp. Når vi blir motløse vil det ikke være noen til å oppløfte vår ånd. Og når vi roter oss bort, vil det ikke være noen til å vise oss veien. Å slå seg sammen for denne store reisen er selve hensikten med meningsfylt kristent fellesskap. Å være gitt muligheten til å gjøre det, er den største gaven noen kan motta. Ta imot den med glede, og hold ikke noe for deg selv.

2. Lær å be

Bønn er det viktigste midlet til forvandling. Bønn er å være seg bevisst og konkret akseptere Guds nærvær på det stedet, og i den tiden vi befinner oss, og gi gjensvar på dette nærværet som vi ville gjøre med enhver person - ved å la oss forvandle. Det er umulig å delta i en samtale med Gud uten å bli forvandlet i selve dypet av vårt vesen, og det er umulig å bli forvandlet i vårt innerste vesen, uten å delta i denne samtalen. Når vi samtaler med Gud blir vi mer lik Gud. Vi blir bedre i stand til å elske, skape, bli mer fri og mer disiplinert, og bedre i stand til å lytte og se, og bedre i stand til å helbrede og forsone. Å bli forvandlet er å bli lik Gud, men vi kan bare bli lik Gud ved å kjenne Gud. Vi kan bare kjenne Gud ved å tilbringe tid i samtale, og omgang med Gud. Denne evne til å være i samtale med Gud, er vevd inn i vår personlighet. Vi er skapt for å be og å gjøre det er like naturlig som å spise og puste. Bønn er så fundamentalt ved det å være menneske at det krever en viljeshandling å ikke be. Men bønn er samtidig noe vi må lære. De som ikke har vært mest overgitt i sin forvandling, har alltid søkt veiledere for på hjelpe dem i å fortsette og å styrke deres samtale med Gud. Se på bønn som et stort privilegium, ikke som et krav. Bare da kan dine bønner bringe deg dyp og synlig glede, og du kan være sikker på at du har talt med Gud. Hvordan kan de som virkelig kjenner Gud være noe annet enn fylt av glede? Det er mange måter å be på, og alle er like gyldige. På samme måte som vi forholder oss til mennesker på ulike måter, så vil vår samhandling med Gud foregå på ulike måter. Vær åpen for det nye, hvsi du ønsker å kjenne Gud, for Gud er alltid ny.

(fortsetter)