3. Velg å være hele mennesker i profetiske kommuniteter
Når vi ble skapt ble vi utrustet med et enormt potensiale, av mange ulike slag. Det er Gud som gir hvert eneste menneske dette potensial, og det er Guds største ønske at vi realiserer disse mulighetene som Han har gitt oss. At vi blir de menneskene som Gud har skapt oss til. Uansett hvilke vilkår vi lever under, har vi alltid til rådighet viktig potensiale som venter på å bli brukt. Ofte er vi ikke klar over det potensiale vi har, og som et resultat av det, blir vi mismodige på grunn av vår skrøpelighet. Men vi er skrøpelige fordi vi ennå ikke har akseptert det potensiale som Gud har gitt oss. Det er bare ved å akseptere disse gaver, at vi i sannhet blir Guds barn, slik som Gud hadde ment at vi skulle være. Det er ved å bli hele mennesker at vi blir hellige mennesker. Når vi følger Kristus blir vi det vi er skapt for å være, og våre mangler vil gradvis forsvinne, for våre mangler er et resultat av at vi ignorerer det potensiale vi har fått. Det er bare en feil som virkelig er fatal, og det er den feilen som består i at vi ikke lever ut det potensiale som er gitt oss i skapelsen. En av de største rikdommene vi er gitt, er vår evne til å leve i felleskap, og det er bare ved å ta imot denne gaven, og leve den ut, at vi blir fullt ut menneske, og fullt ut kristen. Men for å bli hele mennesker, så må vi velge å leve i fellesskap som lever for å utruste sine medlemmer, og gjøre dem hele. Slike fellesskap, eller kommuniteter, må bli formet hensiktsmessig. For alle virkelige fellesskap er grunnlagt på den antagelse, at menneskelige fellesskap bare kan lykkes, ved at fellesskapets behov settes høyere enn det enkelte medlems behov. Og at de som er uenige, må føye seg. Denne antagelse er basert på en viss realisme, for når kommunitetene er fylt opp av mennesker bare handler ut av egeninteresse, så er det behov for stadige tiltak, for å forhindre at disse kommunitetene ender i fullstendig kaos. Ved å gjøre bot og bønn til det sentrale i våre liv, så har vi mulighet til å skape en totalt ny form for fellesskap – kommuniterer som eksisterer for å istandsette og sette fri sine medlemmer. Det er dette slags fellesskap Kristus skapte, og ved å følge Kristus uten å gå på kompromiss, så kan vi gjøre det samme. For å skape slike kommuniteter kreves det konstant hensiktsmessighet, og stor utholdenhet. Du må også forvente deg konstant kamp og stor motstand fra de som ønsker å holde fast ved det gamle. Men du vil også møtes med en stor grad av bifall, for det var slik vi er skapt til å leve. Den største kjærlighetshandling som noe menneske kan gi til verden, er å bli det man var skapt til å være. Og den største gave et fellesskap kan gi til verden, er å skape et levende eksempel på et fellesskap, hvor menneskene som lever i det, kan bli i stand til å tjene verden. Du vil bli lykkelig om du kan gi disse gavene.
Når vi ble skapt ble vi utrustet med et enormt potensiale, av mange ulike slag. Det er Gud som gir hvert eneste menneske dette potensial, og det er Guds største ønske at vi realiserer disse mulighetene som Han har gitt oss. At vi blir de menneskene som Gud har skapt oss til. Uansett hvilke vilkår vi lever under, har vi alltid til rådighet viktig potensiale som venter på å bli brukt. Ofte er vi ikke klar over det potensiale vi har, og som et resultat av det, blir vi mismodige på grunn av vår skrøpelighet. Men vi er skrøpelige fordi vi ennå ikke har akseptert det potensiale som Gud har gitt oss. Det er bare ved å akseptere disse gaver, at vi i sannhet blir Guds barn, slik som Gud hadde ment at vi skulle være. Det er ved å bli hele mennesker at vi blir hellige mennesker. Når vi følger Kristus blir vi det vi er skapt for å være, og våre mangler vil gradvis forsvinne, for våre mangler er et resultat av at vi ignorerer det potensiale vi har fått. Det er bare en feil som virkelig er fatal, og det er den feilen som består i at vi ikke lever ut det potensiale som er gitt oss i skapelsen. En av de største rikdommene vi er gitt, er vår evne til å leve i felleskap, og det er bare ved å ta imot denne gaven, og leve den ut, at vi blir fullt ut menneske, og fullt ut kristen. Men for å bli hele mennesker, så må vi velge å leve i fellesskap som lever for å utruste sine medlemmer, og gjøre dem hele. Slike fellesskap, eller kommuniteter, må bli formet hensiktsmessig. For alle virkelige fellesskap er grunnlagt på den antagelse, at menneskelige fellesskap bare kan lykkes, ved at fellesskapets behov settes høyere enn det enkelte medlems behov. Og at de som er uenige, må føye seg. Denne antagelse er basert på en viss realisme, for når kommunitetene er fylt opp av mennesker bare handler ut av egeninteresse, så er det behov for stadige tiltak, for å forhindre at disse kommunitetene ender i fullstendig kaos. Ved å gjøre bot og bønn til det sentrale i våre liv, så har vi mulighet til å skape en totalt ny form for fellesskap – kommuniterer som eksisterer for å istandsette og sette fri sine medlemmer. Det er dette slags fellesskap Kristus skapte, og ved å følge Kristus uten å gå på kompromiss, så kan vi gjøre det samme. For å skape slike kommuniteter kreves det konstant hensiktsmessighet, og stor utholdenhet. Du må også forvente deg konstant kamp og stor motstand fra de som ønsker å holde fast ved det gamle. Men du vil også møtes med en stor grad av bifall, for det var slik vi er skapt til å leve. Den største kjærlighetshandling som noe menneske kan gi til verden, er å bli det man var skapt til å være. Og den største gave et fellesskap kan gi til verden, er å skape et levende eksempel på et fellesskap, hvor menneskene som lever i det, kan bli i stand til å tjene verden. Du vil bli lykkelig om du kan gi disse gavene.
(Bildet er hentet fra en av kommunitetene til Bruderhof) Artikkelserien fortsettes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar