Lesestykker i fastetiden: Ave crux, spes unica

Jeg har oppholdt meg i Judea ørkenen de siste dagene! Ikke bokstavelig, fordi jeg sitter i kaldt februarvær og varmes av peisilden, hjemme i stua. Men jeg har meditert over de ulike beretningene som evangelieforfatterne gir oss, om Jesu fristelse. Den hendelsen i Jesu liv har fulgt meg lenge, men er blitt ytterligere aktualisert nå etter at vi har feiret askeonsdag og er gått inn i fastetiden. Ørkenen er et underlig sted. Jeg har alltid følt meg tiltrukket av den. Ørkenvinden som sørger for at landskapet stadig skifter, de sterke kontrastene - men ørkenen kan også være foræderisk. Vi har også våre egne ørkener. De indre. Tider da troen prøves, da vi kan kjenne på desperasjonen, hvor håpet svinner. Tider da vi opplever meningsløs lidelse, depresjon, sykdom, sorg, tapet av noe kjært - tider da vi roper ut: "Hvor er Gud?" Lesningen av beretningene om Jesu fristelse i ørkenen kan gi oss noen ledetråder, som kan gi oss noen svar på vårt rop. Alle svarene Jesus gir djevelen, er hentet ut av 5.Mos kapitelene 6-8, og hver fristelse er en fristelse til å synde mot den store befalingen i 5.Mos 6,5: 'Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt." Først leser vi at Jesus blir fristet til å gjøre steiner til brød. Det er noe svært menneskelig ved denne fristelsen. Vi må ikke glemme at Jesus på dette tidspunktet var svært sulten. Han hadde ikke spist på 40 dager! Denne fristelsen dreier seg om trygghet. Om den umiddelbare tilfredsstillelsen, den raske løsningen, det raske svaret. Mye av livet vårt er basert på dette. Vi kan strekke oss langt for å ha et lettvint liv. Det kan være en daglig fristelse dette at vi ikke disiplinerer oss når det gjelder grådighet, materialisme. Helse og velstand - vi vil ha det - nå! Vi ønsker at Gud skal tale til oss - nå! Å veilede oss, helbrede oss. Og så sier Jesus: vær tålmodige! Opphold deg lenge nok i ørkenen til at du oppdager og lærer hvordan du kan stole på Gud. Forenkle din livsstil. Avvis de lettvinte svarene. Da vil ørkenvandringen din lære deg noe om det å stole på Gud, og om hvordan du kan tjene Gud med ditt hjerte, sin sjel og ditt sinn.

Den andre fristelsen

Matteus og Lukas bytter om på rekkefølgen, men siden jeg har brukt den versjonen som Lukas har med i mitt studium, så handler den andre fristelsen om makt og velstand. Dette handler for mange av oss om posisjoner og innflytelse. Om å være viktig og synlig. Hvor annerledes er ikke det livet Jesus inviterer oss til, hvor rollemodellen er Ham selv med et håndkle og et vaskevannsfat. Mesteparten av Jesu liv ble levd i skjul i Nasaret.

Den tredje fristelsen

Den tredje fristelsen handler om å være spektakulær. Noe spesielt. Etterspurt. Guds vei til forvandling er ikke spesiell. Den handler om en tålmodig vandring i ørkenen. Den handler først og fremst om et kors. Det spesielle korset der Jesus gav sitt liv, og det daglige korset som vi er kalt til å ta opp daglig, for å følge Ham. Vi kan bli fristet til å søke Gud i det spektakulære, og ikke i kampen og lidelsen. Men da vil vi raskt kunne ta feil av veien - og målet. Vi kommer nemlig aldri forbi korset. I det første nr av Mot Målet for i år, som er organ for Ungdom i Oppdrag, skriver min gode venn Alv Johan Magnus en leder, hvor han henviser til dramatikeren August Strindberg. På sin gravstein har han følgende innskrift: Ave crux, spes unica. Det betyr: Vær hilset kors, mitt eneste håp. Det er også vårt håp i den ørkenvandringen vi må gå. Derfor sier jeg opprømt i dag til bloggens mange lesere: Ave crux, spes unica! Og jeg bøyer meg ned ved korset - og takker. For dette kors skal jeg selv død, ja jeg er allerede død der - sammen med Kristus.