En forsamling i vekst med en tydelig Jesusbegeistring

I formiddag talte jeg i Toten Frikirke på Raufoss, en forsamling vår familie føler oss hjemme i. Jeg har talt her ved flere anledninger, og blir alltid godt tatt imot. Toten frikirke har de senere årene opplevd en fin tilvekst. De har satset mye på Alpha og Teleioskurs, og eldsteråd og diakoner har begynt å reise sammen på retreater. Sjelesorgorganisasjonen Helhet gjennom Kristus, arrangerer også kurs i denne menigheten. Min kone og jeg deltok nylig på et av disse, og det var virkelig fint. Pastorparet Else og Ivar Johnsen (til venstre på første rekke), er godt likt, er åpne og rause og er tydelig glad i Jesus. Vi setter stor pris på dem, og er glad for å være deres venner. I dag sang vi også en av sangene som pastoren har skrevet, og satt melodi til. Det er også noe som er spesielt ved denne forsamlingen. Pastorparet har virkelig en tjeneste i lovsang. Det finnes flere lovsangsgrupper og solister. I formiddag var gudstjenesten bygget opp rundt Kristuskransen. For hver perle stanset vi opp med velvalgte sanger, syndsbekjennelse, trosbekjennelse og bønner. Det er første gangen jeg har vært med på å bruke Kristuskransen på denne måten. Det gav virkelig mersmak! Toten frikirke har en flott blanding av unge og gamle, er en bevisst misjonsforsamling hvor det bes for misjonærene i hver eneste gudstjeneste og hvor livsnær lovsang er med på å løfte opp Jesu-navnet. Forsamlingen har også et svært godt mannskor, kalt Mænsing, og det drives et godt barne- og ungdomsarbeide. Toten frikirke samler seg rundt visjonen: Velkommen hjem! I denne forsamlingen har vi funnet mange gode venner, og det er alltid en glede å preke her. I formiddag talte jeg over en av lesetekstene i forbindelse med 3. søndag i faste, nemlig Sakarja 12,10, om nådens og bønnens Ånd. Bildet viser medlemmer av eldsterådet, samt diakoner, sammen med pastorparet og ungdomspastoren.