Tidlig om morgenen 1.nyttårsdag ble jeg sittende i bilen, mens tårene rant. Jeg lyttet til den svensk-kurdiske journalisten Mustafa Can, i samtale med Solveig Bøhle i programmet "Vilkårsløs kjærlighet og et løfte om morgendagen". I Norge er Mustafa Can fremdeles nokså ukjent, men i Sverige ble han med ett rikskjendis over natten, da han i et radioprogram fortalte sin mors historie. Hun fødte 15 barn, men bare 8 levde opp. Familien kom til Sverige da Mustafa Can var seks år. Faren tilhørte gruppen billig arbeidskraft som ble lokket til Europa da industrieventyret satte fart etter andre verdenskrig. I Sverige så alle sjalet, men ikke kvinnen som bar det. Mustafa Can fortalte sin mors historie sommeren 2003, og det berørte lytterne så sterkt at sentralbordet i Sveriges Radio brøt sammen. Våren 2006 kom boken “Tätt intill dagarna. Berättelsen om min mor”. Boken fikk strålende anmeldelser, og første opplag ble utsolgt første dagene i bokhandelen. Mustafa Can har fått flere priser for sin journalistik. Nylig fikk han også årets "gullpenna", en høythengende pris som deles ut av svenske publicistklubben. I går var jeg så heldig å få låne "Tätt inntill dagarna". Jeg bad mitt lokalbibliotek om å skaffe den. Jeg klarer ikke å legge den fra meg. Den er usedvanlig velskrevet, den rører meg på dypet, og Mustafa Can har denne sjeldne evnen at han skriver så billedlig at man formelig deltar i selve handlingem. Det er en stille, var, men samtidig dramatisk historie som Mustafa Can gir oss del i. Hvem var denne kvinnen som var hans mor? Hun var troende muslim, noe sønnen ikke er. Hun bærer på sin dype sorg etter de mange barnas død. Vi møter henne i det fremmede landet, Sverige. Vi møter fordommene, ensomheten, den sterke hjemlengselen. Dette er en bok til å bli klok av, og den burde leses av alle som ønsker å bli bedre kjent med våre nye landsmenn. Vi er selv så utrolig priviligerte å være beste venner med en kurdisk familie på tre.
La meg gi den en aldri så liten smakebit på hvordan Mustafa Can skriver: "Kära mor, jag kyssar dine händer og vilar mitt hovud i ditt knä, där du sitter i skuggan av ett mullbärsträd och njuter av den himmelska friden. Lussna nu til mina ord - om du är den omtänksamma moder jag trodde dig vara. Ingen kommer at störa oss, alla andra i familjen sover..." Jeg vil gjerne anbefale denne boken på det varmeste. Inntil noen finner på å oversette den til norsk, les den svenske originalen. Få bokhandelen din til å bestille den, eller lån den på biblioteket!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar