Lesning i fastetiden: Den Hellige Ånd

La oss tenke på hvordan vi skal være rede, så Guds Ånds gave kan falle på våre hjerter. Vi leser at på pinsefestens dag var de alle samlet. Altså må vi være et fellesskap samlet i Jesu navn som ber Faderen om Helligåndens gave og forbereder våre hjerter som disiplene gjorde. De trodde Jesu ord, elsket Ham oppriktig og fulgte Hans kall. Derfor ble de renset og utvalgt til Hans tjeneste etter Faderens løfte om at de skulle fra kraft fra det høye og ikke vike fra Jerusalem før dette skjedde. De hørte en lyd fra himmelen som et veldig vær som fylte hele huset de var samlet i. Tunger likesom av ild satte seg på hver av dem. Her ser vi den ild som Jesus ønsker å tenne på jorden. Den falt over Jesu vitner slik at Hans løfte om at de skulle døpes med Helligånden ble oppfylt. Dette skjedde så mektig at det også skjedde tegn og mirakler, noe som kanskje kunne skje fremdeles - ja Guds makt kunne gjøre det... Men det er de usynlige, indre mirakler i Ånden som er klarest for oss. Hvorledes dette skjer, kan de som har mottatt og fått bevist dem fortelle. Det var bedre å erfare dette enn det kan uttrykkes med ord. De som er forberedt ved troen på ordet, kalt til Herrens tjeneste, og har fått lengsel, ønsker og kjærlighetens brann til Gud, de blir av Helligåden salvet og overveldet av det veldige vær som trenger inn i deres hjertehus. De blir oppfylt av Guds kraft, og den setter seg som ild på tungen. Den blir ny ved kjærlighetens flamme som ikke bare fortærer og tar bort alle syndige og unyttige ord, men også lar tungen bli drevet av Åndens gave som gis den uten grenser. Tungen gis i overflod å tale ordet og alle åndelige tungemål eller forskjellige uttrykk. De kan forklare Skriften, overbevise om Guds rettferdige vrede over synden og Guds nåde imot dem som omvender seg. Disiplene ble alle fylt av Helligånden og begynte å tale i andre tingemål ettersom Ånden gav dem. Denne gaven blir skjenket i overflod av Guds Ånd når Herren ser at menneskene kan tåle å bære den.

Hans Nielsen Hauge (1771-1824), Norges store vekkelsesleder i boken "Den Christelige Lære" fra 1800.