Det er et ord fra Romerbrevet som har fanget min oppmerksomhet i det siste. Dette har selvsagt sammenheng med de store utfordringer vi som familie står overfor for tiden. Ordet jeg tenker på er Rom 1,17: "For i det (evangeliet) åpenbares Guds rettferdighet, av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro." Et utfordrende ord dette. Den kjente pionermisjonæren William Carrey (1761-1833) hadde som motto: Våg store ting for Gud - forvent store ting av Gud. Jesus sa: "For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig." (Matt 19,26), og i Mark 9,23 sier Han dette: "Alt er mulig for den som tror." I begge disse påstandene finner vi det samme, enten det tilskrives Gud eller meg: "Alt er mulig". Det er ikke så vanskelig å tenke seg at alt er mulig for Gud, men det er ikke like lett å se at alt er mulig for meg, om jeg tror. Men begge deler handler egentlig om noe jeg skrev om på bloggen i går: Kjenner vi Herren? Jeg kjenner at jeg trenger å få økt min tro på Gud og Hans makt, slik at jeg kan våge å tro Gud for store ting, ja slik at jeg kan leve ved tro. For troen er jo den kanal som gjør Guds muligheter tilgjengelige for oss. Jeg har tenkt altfor smått om Gud, jeg har begrenset Ham, på grunn av manglende kjennskap til Hans person og karakter. Derfor legger jeg ut på en ny trosvandring, hvor jeg ber om å få kappe fortøyningene til verden og denne verdens begrensninger, og sette meg på fanget til min himmelske Far, og la Ham sette meg på bakken igjen slik at jeg lærer å ta nye trossteg. Uansett hvor svak vår tro er, så kan den vokse. Smith Wigglesworth, som jo må kunne kalles Troens apostel, ble en gang spurt om hvordan vi kan komme i besittelse av en sterk tro? Til dette svarte han: "Først strå, så aks og så modent korn," i det han henviste til Mark 4,28. Hvordan blir så troen mottatt? Den blir mottatt ved at vi handler på det vi har idag. Hvis du og jeg handler på det vi har, vil vår tro vokse. Vi får aldri større tro uten å handle. Dette er min utfordring i dag. Hva er din?
Bjørn Olav
SvarSlettSkulle ønske jeg kunne ordlegge meg som deg.
Tro ja, det er vel tro det: Hebr.11.1: "Men tro er full visshet om det som håpes, overbevisning om ting som ikke sees."
I GT står det om Gud at kan kalte på det som ikke var SOM OM DET VAR TIL. 1.Mos.18.14a "Skulde nogen ting være umulig for Herren?"
Når det gjelder gudstro : Det kommer ikke an på meg, men HAN jeg tror på. Eller for å si det på en annen måte: Jeg kan ikke tro på NOE annet.
Er det ikke fra Gud, vil jeg ikke ha noe med det å gjøre. Og da tenker jeg på den samme Gud som Abraham tror på.
Hebr.12.1,2:"Derfor, la og oss, da vi har så stor en sky av vidner omkring oss, avlegge alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og med tålmodighet løpe i den kamp som er oss foresatt, 2 idet vi ser på troens ophavsmann og fullender, Jesus.."
Jesus var en troende , og siden Han går i forbønn (for oss) skulle bønnesvaret være innen rekkevidde.
Odd
Ja, denne troesvandringen vil jeg også legge ut på. Vi trenger flere mirakler i våre liv, og trenger å få se at Jesus lever for å gå i forbønn for oss. Trenger å lære hva som er fra Gud og hva som ikke er fra Ham.
SvarSlettFor meg er det lett å begrense Gud, forde jeg er så begrenset selv. Vil være en troende, ikke en tviler.
Og så ønsker jeg FRED inni meg mens jeg venter på bønesvar. Visst jeg tenker feil, vennligst undervis meg om det rette. Karin.