Å lese Skriften med kirkefedrene

Den tidligere pastoren i Frikirken i Halden, Dagfinn Stærk, har en meget innholdsrik nettside jeg anbefaler bloggens lesere å ta en titt på. Her finnes mange gode artikler og prekener, vel verd et studium. Blant annet en kronikk som tidligere har vært gjengitt i Vårt Land. Den passer veldig godt inn i den serien av bloggartikler som nå publiseres på bloggen her, om Kirkens overleverte tro. Kirkefedrene er her representert ved den hellige Ignatios av Antiokia:

Hvordan vi forstår og tolker Bibelens hellige skrifter, får konsekvenser for aktuelle spørsmål Kirken i dag drøfter. En rett praksis avhenger mye av en rett eksegese (fortolkning). Men hvordan man eksegerer, har også sammenheng med hvilket syn man generelt har på Skriften. Når Kirken drøfter hvordan Skriften skal utlegges og hvilken praksis man skal følge i vår tid, bør man starte med å studere hvordan de første kristne leste og forstod Skriften.
Reading Scripture with the Church Fathers er tittelen på en interessant bok skrevet av Christopher A. Hall, professor ved Eastern University i Pennsylvania. Han ønsker å introdusere moderne lesere for hvordan Kirkens første forkynnere og skribenter leste og forstod GT og NT. Mer eller mindre har vi bevart skrifter fra mange av de såkalte kirkefedrene. Men professor Hall fremhever særlig åtte ledende fortolkere fra denne tiden. Disse er ikke tilfeldig valgt, men var fortolkere og forkynnere som den eldre Kirke lyttet til med særlig oppmerksomhet. Fra Øst-kirken fremheves Athanasius av Alexandria, Gregor av Nazianz, Basilius den store av Cæsarea og Johannes Chrysostomus av Konstantinopel. Fra Vest-kirken tar han med Ambrosius av Milano, Hieronymus (som oversatt Bibelen til latin), Augustin og pave Gregor den store. Bortsett fra den siste, levde de andre på 3-400 tallet.

Professor Hall går også igjennom noen ulike måter å forstå Skriften på, særlig med utgangspunkt i byene Aleksandria og Antiokia. For å si det enkelt, handlet det om i hvor stor grad man skulle tolke Skriften allegorisk (billedlig) og i hvor stor grad man skulle forstå Skriften bokstavlig og historisk. Overgangen mellom disse to retningene var flytende, og alle mente i alle fall at bak Skriftens direkte ord, hadde den også en dypere mening.
Christopher A. Hall er også en sentral medarbeider i et stort bokprosjekt som har Thomas C. Oden som hovedredaktør. Ancient Christian Commentary on Scripture er tittelen på en kommentarserie der kirkefedrene selv får komme til orde med sin tokning av de enkelte bibelsteder. Denne serien, som fullt ferdig blir på 28 bind, oversettes også til andre språk som italiensk, russisk, arabisk og kinesisk. Her kan bibellesere som ikke har tilgang til originalskriftene på gresk og latin, selv lese hvordan de første kristne århundrer forstod og utla Skriftens ord.

Thomas C. Oden var i mange år professor ved Drew University. Han begynte som liberal teolog som var opptatt av å følge de nyeste trender innen teologien. Men en jødisk kollega ved universitetet fikk ham til å søke bakover og studere Kirkens egne røtter. Dette ble starten på en prosess som gjorde at Oden etter hvert så det som sin oppgave å hjelpe også andre tilbake til Kirkens opprinnelse.

Professor Oden er har mange kritiske merknader til den moderne fortolkning av Skriften. Han mener at særlig opplysningstiden førte den bibelske eksegese inn i et fangenskap. En stor del av den moderne bibelske forskning trenger å bli befridd fra modernitetens trange forutsetninger.
Thomas C. Oden peker på hvordan reformatorenes skriftutleggelse i stor grad var rotfestet i kirkefedrene. Men denne arven fra reformatorene ble etter hvert svekket. Det er derfor interessant at samtidig med at det nå utgis en kommentarserie fra kirkefedrene, arbeider andre forskere med en tilsvarende kommentarserie fra reformatorenes tid, The Reformation Commentary on Scripture.

De teologiske utdanningsinstitusjonene har lært oss å tenke historisk. Teksten skal forstås ut fra sin samtid og sin forhistorie, ikke ut fra sin ettertid. Men dermed har vi fjernet oss en god del fra hvordan de første kristne tolket bibeltekstene på. Professor Oskar Skarsaune skrev for noen år siden en interessant bok – Da Skriften ble åpnet – om hvordan de første kristne forstod GT, og ikke minst hvordan de der over alt så profetier om Jesus. Skarsaune tar utgangspunkt i Justin Martyr (d. ca 165). ”Han taler flere steder om at den tolkning av GT han gir videre, den har kirken mottatt fra apostlene, som i sin tur har den fra den oppstandne Jesus.”

Ved Jesus fikk de første kristne nytt lys over de historiske hendelser, utsagn og profetier i GT. De så Jesus åpenbart gjennom hele GT. Til dette kommenterer Skarsaune: ”Etter at en moderne historisk bibeltolkning og bibelforskning har vokst frem i løpet av de siste to hundre år, opplever også kristne bibelforskere en grunnleggende fremmedhet i forhold til kirkens gamle bibeltolkning. Vi har alle tilegnet oss det syn at bibeltekstens egentlige mening er det som den opprinnelige forfatter ville si sine tilhørere/lesere. Men det kan se ut som bibeltolkerne i tidligere tider var hjertelig ubekymret om denne historiske problemstilling.” Boka til Oskar Skarsaune fortjener for øvrig en nyutgivelse.

Skal vi gjøre et forsøk på å sammenfatte hvilke lærdommer vi kan trekke av kirkefedrene og deres måte å forstå Skriften på, bør i alle fall følgende punkter nevnes:
1) Kirkedrene hadde en umiddelbar og tillitsfull holdning til Skriften
Man gikk ut fra ordene som de sto uten å problematisere dem. I sin tolkning og utlegging av Skriftens ord, la de lite vekt på det vi kjenner som historisk-kritiske og tekstkritiske metoder. Det betyr ikke at de ikke kunne ha kunnskap om språk, historie og bakgrunn. Hos noen kommer da også dette mer tydelig fram enn hos andre. Men stort sett var man ikke så opptatt av slike spørsmål.

Ved lesing i Ancient Christian Commentary on Scripture blir en slått av at de ikke gir så mye “inside information”, ny viten og kunnskap som forstanden kan være opptatt av. Men de ønsker å gi hjelp til å la Bibelens egne ord tale til oss. De fleste kommentarene er skrevet av pastorer, hyrder for sin menighet. Deres utleggelse bærer da også preg av det.
Thomas C. Oden kommenterer kirkefedrenes og moderne teologers forhold til Skriften slik: ”Formålet med eksegesen i den patristiske perioden var ydmykt å søke den åpenbarte sannheten Skriftene formidler. Ofte ble denne ikke engang tilbudt som en mulighet til dem som ikke var rede til å omsette det i praksis. På dette området er mye av den moderne eksegesen helt annerledes: Den forutsetter ikke Skriftens sannhet som åpenbaring. Den underordner seg heller ikke personlig den åpenbarte tekstens moralske krav: at den skal bli tatt på alvor som guddommelig budskap.”

2) For å forstå Skriften rett, er det avgjørende med et rett forhold til Gud
Å tolke og utlegge Skriften, var ikke noe man satte ”nøytrale” vitenskapsmenn til. Skulle man forstå Skriften rett, måtte man tro at det var Guds ord. Arbeidet med å tolke Skriften rett, hørte hjemme i den troende menighet. For å få en rett forståelse av Skriften, måtte man studere den i bønn og meditasjon. Det handlet om noe mer enn å bruke sitt intellekt. Uten Åndens opplysning, kunne man ikke se dybdene i Skriften.
Når kirkefedrene ga videre sin innsikt i Skriften, la de vekt på at det må være samsvar mellom en rett tro og et rett liv. En rett forståelse av Kristi ord var ikke noe man kunne skille fra en sann etterfølgelse av Kristus. Noen hellige personer ble gjerne sett opp til for deres dype innsikt i Skriften. Men å forstå Skriften som dem, var nært forbundet med å leve som dem. Dette understrekes av Johannes Chrysostomos (345-407) av Konstantinopel: “Uten et rent sinn og å etterfølge de helliges liv, kan man ikke virkelig forstå ordene fra de hellige.”

3) Kirkefedrene så Skriften som en helhet
Bak de ulike skrifter og forfattere av Bibelens bøker, var det dypest sett én hovedforfatter, Den Hellige Ånd. Kirkefedrene leste derfor ikke enkelttekster for seg selv, men så dem i sammenheng. Om dette sier Thomas C. Oden. “De klassiske eksegetene utviklet et høyst raffinert mønster av skriftmessige kryssreferanser. Det hviler på den forutsetning at intet skriftsted står alene, skilt fra hele åpenbaringshistorien. Fordi hvert skriftsted blir rett forstått i lys av hele Skriften, er sammenligning av tekster viktig for ortodoks undervisning av Skriften.”
At Den Hellige Ånd dypest sett var Skriftens forfatter, gjorde også at man søkte etter en dypere mening i bibeltekstene. Også de som la størst vekt på den historiske forståelsen av tekstene, fant dypere åndelige sannheter bak ordene og fortellingene. Slik kunne man lese og tolke Skriften fordi Bibelens bøker var åndelige bøker, inspirert og villet av Den Hellige Ånd.
Ancient Christian Commentary on Scripture kan hjelpe oss til en bedre forståelse av at en rett bibeltolkning har med noe mer enn hvordan du og jeg i dag oppfatter tekstene. Det vil være nyttig for Kirken å lytte til hvordan de tidligste kristne århundrene leste og forstod de hellige Skrifter. Det kan bli utfordrende for en Kirke som er oppslukt av modernitetens overmot, men desto nyttigere for en Kirke som ønsker å lytte til Åndens tale.