Vi gjentok vårt ekteskapsløfte

I går feiret vi vår 25 års bryllupsdag! Da vi giftet oss, 28. mai i 1982, skjedde det borgerlig. Den gangen var vi med i en frimenighet som ikke hadde vigselsrett. Det ble ikke slik vi hadde ønsket oss. Min kone har alltid ønsket kirkeorgel og alt det som hører en kirkelig vielse til. Så derfor begynte jeg å legge planer for sølvbryllupsdagen vår. Kl.1900, 2. pinsedag, på vei hjem fra konfirmasjon, fikk min kjære kone bind for øynene og ble kjørt via mange omveier til Raufoss, slik at hun ikke skulle ane hvor hun var. Inne i Toten Frikirke ventet gode venner, som satt musestille og ventet. En god venn av meg, som også spilte i forbindelse med bryllupet vårt, satt ved orgelkrakken og i det jeg tok bindet av, satte han i gang med Mendelsohn. Skal si min kone ble storligen overrasket! Men hun er jo vant til litt av hvert i vårt samliv! Så førte jeg henne opp til alteret, hvor pastor Ivar Johnsen ventet. Innfor Guds åsyn, og foran vennene våre gjentok vi vårt ekteskapsløfte om å elske og ære hverandre, i gode og onde dager, inntil døden skiller oss ad. Det var bare så fantastisk! I vårt ekteskap har vi hatt mange gode dager, og vi har levd med de onde dagene også, når alvorlig sykdom har har rammet. Vi kan vitne om at Gud har vært og er trofast, alle dager! En god venn av familien, Liv Høivik fra Bergen, leste det ordet vi fikk når vi forlovet oss, og hvor henvisningen er inngravert i våre ringer: "Jeg vil lære deg og vise deg den vei du skal vandre, jeg vil gi deg råd ved mittøye." (Salme 32,8) Så sang vi våre favorittsalmer: "Stor er din trofasthet", "Deg å få skode" og pastor Ivar gledet oss med en sang han selv har skrevet, og som vi er så glad for. Etter forbønnshandlingen, dro vi i samlet flokk til Peppes Pizza, hvor vi feiret sammen med våre venner. Det ble en kjempefin markering. Nå ser vi fram til minst 25 år til! Jeg er enig med ham som skrev disse ordene: "En god hustru - hvem finner henne? Langt mer enn perler er hun verd." (Ord 31,10) Jeg har funnet henne!