I dag kom jeg over et veldig interessant historisk dokument, som gir oss et godt bilde av den gudsfrykt som fantes i det norske folk, under Kong Haakon VII. I forbindelse med Tysklands okkupasjon av Norge, ble de norske misjonærene i Afrika og Asia, avskåret fra å motta økonomisk støtte fra Norge. Da er det at den norske regjering, som har tilholdssted i London, tar initiativet til å sende penger til underhold av misjonærene, på vegne av det norske misjonsfolk! De gir pengene også som en støtte til misjonsarbeidet, som regjeringen anser som så betydningsfullt. Med dagens regjering ville noe slikt ha vært utenkelig. Vi har virkelig grunn til å takke Gud for den kristenarven som finnes i Norge. Jeg gjengir brevet fra kirkeminister Nils Hjemtveit, som er stilet til tilsynsmann Johs. Karstad i det som dengang het Det Norske Lutherske Kinamisjonsforbund. Brevet er datert 8. april 1941, ogpå brevhodet står det: Det kongelige kirke- og undervisningsdepartementet.
I statsråd hos Hans Majestet Kong Haakon den 13. des i fjor ble det bevilget 50.000 pund som bidrag til det norske misjonsarbeid i Afrika og Asia, fordelt mellom de forskjellige selskaper i forhold til virksomhetens omfang. Regjeringen fant å burde gi denne ekstraordinære bevilling fordi forbindelsen mellom misjonsfeltene og hjemlandet var avskåret, og organisasjonen derfor ute av stand til å komme fram til sine arbeidere med de nødvendige midler. Derved var risikoen stor for at det kunne oppstå en nødstilstand både for misjonsarbeiderne og for deres virksomhet. Under disse omstendigheter fan regjeringen, til tross for det veldige krav som det under den nåværende situasjonen stilles til de økonomiske ressurser vi rår over, å måtte stille det nevnte beløp til disposisjon.
Misjonsarbeidet har så rike tradisjoner, og har vært til så stor velsignelse både ute og hjemme, at det selv disse vanskelige og tunge tider måttes søkes holdt oppe i den utstrekning som det er mulig. Dere som arbeider der ute på misjonsmarken, kan være overtydd om at de der hjemme - tross alle vanskeligheter tross det forferdelige trykk som de daglig lever under, tross alle de ubehagelige ting som trenger seg inn på dem og opptar deres tanker - at de tros alt dette også tenker på dere, at de føler det sårt ikke å kunne gi dere den økonomiske støtte de pleier å gi. I disse tunge måneder som nå er blitt til et år, har de levd i uro og angst, men også i bønn og håp og gode ønsker for dere og deres arbeid.
Derfor skal dere ta imot de midlene som regjeringen har bevilget, som en gave, et offer fra det norske misjonsfolk, fra hele det norske folket, som under de nåværende forhold kun på denne måten, gjennom Kong Haakon og hans regjering, kan nå fram til dere med den støtte de ønsker å gi arbeidet.
Kirkedepartementet har etter at uttalelse er innhentet fra biskop J.A. Aasgaard i Den norsk-lutherske kirke i Amerika, nå fordelt bevilgningen mellom de enkelte selskaper og virksomheter. Til det arbeid som De leder:
Det norske lutherske Kinamisjonsforbunds virksomhet i Kina er bevilget 7250 pund, som er sendt Dem herfra 4.april 1941 pr. telegram. Måtte det bidrag som vi har sett oss i stand til å gi, i noen grad lette de vanskeligheter hvorunder arbeidet må drives. Måtte det være som et lite streif av norsk vårsol over det daglige slitet. La det også bære bud om at de der hjemme som nå lider under fremmed åk, at de ber om, at de håper og tror og venter på det godes seierrike framgang i kampen mot alt som ondt er. På den tro er det også at Eders selvoppofrende arbeid er grunnet. Den tro og det håp binder alle nordmenn, dere og oss og dem der hjemme, sammen i dag. Som de der hjemme vet at dere og vi vil være tro i vårt kall og bli på vår post, så vil de også selv være det.
Jeg ber Dem motta for Dem selv og for alle Deres medarbeidere Hans Majestet Kongens og regjeringens hjerteligste hilsener og varmeste ønsker.
Et ønske samler i denne tid alle som er norske og tenker norsk: Måtte det ikke gå altfor lang tid før vårt kjære fedreland er befridd fra undertrykkelsen og har fått sin fulle frihet igjen! Måtte den verden som går ut av krigen, i større grad enn den som slapp krigens redsler løs, være preget av det brorskap og kjærlighetens bud som dere har følt dere kalt til å gå ut i all verden med. 'Gud signe vårt dyre fedreland.'
Nils Hjelmtveit (sign)
(Kilde: Asbjørn Aavik: Kasteskovlen. Gry forlag, Oslo 1946)
En tilleggsopplysninger. Pengegaven fra regjeringen ble fordelt slik:
SvarSlettDet norske misjonsselskap 2320 pund
Det norske lutherske kinamisjonsforbund 4720 pund
Norsk Kinamisjon 400 pund
Frikirken 880 pund
Alliansemisjonen 240 pund
Finn Larson og frue (misjonærpar uten noen finansiell støtte) 160 pund.
det var vel ikkje heilt Giske over det brevet nei...
SvarSlettNår jeg så det vakre bildet av kong Haakon VII, kom jeg til å tenke på noe kong Haakon sa i en tale til erkebiskopen av Canterbury: "Det eneste som kan redde verden ut av vanskeligheter og alt det onde, er å vende tilbake til den gammeldagse kristendommen med de gamle kristne verdier, som må gjennomsyre et folk hvsi vår kultur skal bestå." Det er ord som også burde sies i dag, og jeg er glad for at vi på denne bloggen finner igjen det som Bibelen kaller for de "gamle stier." Da kong Haakon døde etterlot han seg et utslitt Nytestamente, fullt av merker og notater. Han leste daglig i det.
SvarSlettHilsen fra Larvik