Guds profetiske ord forutsier at før Jesus skal komme tilbake, og setter sine føtter på Oljeberget i Jerusalem, skal Antikrist, eller Den lovløse stå frem på arenaen. Apostelen Paulus underviser oss om at denne personen karakteriseres på følgende måte: "Han står imot og opphøyer seg over alt som kalles gud og helligdom. Ja, han tar sete i Guds tempel og utroper seg selv til gud." (2.Tess 2,4) Menneskene på jorden skal bli forført av Den Lovløse, "fordi de ikke ville elske sannheten så de kunne bli frelst." (v.10) Antikrist vil kreve et antikristelig system, og jeg tror vi ser mer og mer konturene av dette antikristelige systemet i dagens Europa - og da også Norge. Et ledd i dette antikristelige systemet, er den nye såkalte kjønnsnøytrale ekteskapsloven, som nå er under høring og debatt. En slik lov vil blant annet føre til at ikke bare enkeltpersoner vil føre de totalitære konsekvensene av loven. Også organisasjoner, institusjoner og religiøse samfunn vil merke dem. På hvilken måte? Blant annet ved at barnehager som drives med en religiøs formålsparagraf, eller det være seg skoler og foreninger vil bli møtt med et krav om å innordne seg den nye loven. Hvis vi kommer i den ulykksalige tilstanden at den nye kjønnsnøytrale ekteskapsloven vedtas, der enkjønnet og tokjønnet samliv, vil bli behandlet som identiske, vil ingen ha rett til å forskjellsbehandle disse to samlivsformene. Vi vil kunne se dette tydelig når det gjelder utgivelse av skolebøker, ved ansettelser og ved direkte undervisning. Her vil det ikke tolereres noen unntak. Alt vil gå i retning av å favorisere de som står for den nye loven. Et mulig unntak vil kanske være trossamfunenes indre liv i forhold til gudstjenester, ulike kirkelige ritualer og seremonier. Men det kan også være, noe vi stadig får nye signaler om, at regjeringen vil ha et ris bak speilet. Folk bør merke seg at Landsorganisasjonen for Lesbiske og Homofile på sitt landsstyremøte i januar i år, vedtok at trossamfunn som ikke vil vie homofile og hetrofile par på lik linje, må miste statsstøtten! Men en kjønnsnøytral ekteskapslov vil de borgere i denne nasjonen som fortsetter å mene at mor-far-barn-relasjonen står i en særstilling, kunne bli potensielle lovbrytere. Jeg behøver ikke å være profet for å forutsi at disse personene kommer til å bli stemplet som intollerante, fordomsfulle - bare for å bruke to av honørordene, som brukes allerede. Kanskje vi skulle legge til et annet begrep som brukes: "akterutseilte fundamentalister." Den nye loven vil kunne bety direkte og indirekte yrkesforbud i ulike sammenhenger. Hva vil skje med en lærere og barnehageansatte som ikke vil undervise barna om dette? Jeg tror det er tvilsomt om de får lov til å reservere seg. Visste du forøvrig at Landsorganisasjonen for Lesbiske og Homofile med sine 2000 medlemmer organiserer mindre enn to prosent av de homofile i Norge? Likevel er dette en av pressgruppene regjeringen lytter til, og henter råd hos. Visste du også at denne organisasjonen nå går offentlig ut og hevder at det er bedre for jenter å vokse opp med to kvinner enn med far og mor? For gutter påstår de at det ikke spiller noen rolle. Om jenter som vokser opp med to menn, har de ennå ikke uttalt seg.
Dette er jo bare tull.
SvarSlettIngenting av dette forandrer seg i forhold til den eksisterende partnerskapsloven.
Det er jo også slik at det egentlig var partnerskapsloven som var den store kampen, ikke denne.
For med partnerskapsloven annerkjente jo staten de homofile.
Om noe av det du sier skjer, har det ingenting med denne loven å gjøre, men andre allerede eksisterende, eller kommende lover uttover denne.
Jeg vet ikke hvem som tuller her. Det er mye som forandrer seg med den nye kjønnsnøytrale ekteskapsloven. Mend enne loven vil all undervisning, eksempler og praksis i alle barnehager og skoler bli endret. Helt fra tre års alderen vil barna få presentert mamma-mamma-barn og pappa-pappa-barn som helt identiske med mor-fra-barn-relasjonen. Rollemodeller og forbilder vil bli staddig mer ustabile og forutsigvbare. Dessuten er denne loven bare første steget til en lov hvor det vil være mulig å være gift med flere samtidig. Det er jo bare en naturlig konsekvens av påstanden om at man i mangfoldets, toleransens og pluralismens navn så har ikke staten noe med å diktere folk hvordan de skal leve.
SvarSlettJeg tror selve beskrivelsen av fremtiden er riktig, men den er uavhengig av om man får igjennom en forslaget til ny ekteskapslov, eller ikke.
SvarSlettDet må du gjerne mene, men jeg tror den nye ekteskapsloven viser oss konturene av det fremtidige antikristelige samfunn. Ikke denne loven alene, men den er en del av dette systemet. Årsaken til dette er ensrettingen, stigmatiseringen av de som mener annerledes, og det ligger implisitt i forslaget en tvang til å følge denne loven, hvis ikke kan det straffes med yrkesforbud, etc.
SvarSlettEn ny lov blir ikke til ved ett tilfeldig politisk innfall. I Norge er det en krevende og lang prosess å få vedtatt en ny lov, og den vil gi svært viktige signaler om fremtiden. Og frem for alt, lovens viktigste formål er ikke "å tillate", men "å straffe" de som ikke følger den.
SvarSlettI praksis indikerer denne loven ett forbud mot Bibelen. På sikt vil den naturlige konsekvensen bli at kristendommen blir ulovelig. Vi har sett disse tendensene i mange andre land, og nå får vi snart oppleve dette i Norge.
Selv er jeg overbevist om at motivet for å innføre en slik lov nettopp er å skape en konflikt mellom loven og "religionen", slik at de kan forby den "med loven i hånd". Dette har nemlig vært sosialistenes drøm i hundre år.
To ganger i historien (i mellomkrigstiden) har Arbeiderpartiet gått åpent ut med sin religionspolitikk. Begge gangene raste representantene ut av stortinget i stort antall. De lærte mye av dette. De lærte hvordan man skulle skille mellom propaganda og politiske målsettinger. Og nå mener mange av dem at en ateistisk stat er innen rekevidde.
En lov er grei slik at den tolkes ut fra sin ordlyd, som i ikke bare tolkes av staten, men i ytterste konsekvens prøves orlyden objektiv av rettsystemet (det vestlige maktfordelingsprinsippet.)
SvarSlettDenne loven sier ingenting om "å straffe de som ikke følger den"
Faktisk krever den ikke av noen å følge den overhodet. (ikke en gang statens egen kirke.)
Loven gir en mulighet, intet påbud. Ihvertfall hvis du dømmer lover på samme grunnlag som de tolkes når de brukes. Utifra sin ordlyd.
Ellers så er det ikke slik at noen av de nevnte krav ikke kan fremmes i lys av partnerskapsloven.
Ihvertfall om man skal tolke partnerskapsloven på samme måte som KrF gjør når de argumenterer for å beholde den istedenfor å innføre en ny ekteskapslov.
Det er foresten overaskende hva folk som selv ikke vil bli tillagt motiver finner på å tillegge sosialister av horrible hensikter, og motiver.
SvarSlettHansen skriver:
SvarSlett"Årsaken til dette er ensrettingen, stigmatiseringen av de som mener annerledes,"
Når viste Hansen selv noen som helst forståelse for folk som mener annerledes enn ham selv?
Jeg spør, fordi jeg fortsatt har kuler i panna etter alle de "evige sannhetene" han har banket i hodet mitt uten å begrunne dem nærmere.
Hansen selv står for en ideologi som er totalt ensrettende i sitt vesen. Den hevder jo å vite hva som er sant, ikke bare på politisk og etisk nivå, men også om Gud. Den som tenker annerledes, skal ikke bare ilegges yrkesforbud, men i tillegg forvises til evig pine.
Hansen er selvsagt i sin fulle rett til å tro, predike og blogge akkurat som han lyster. Det er en konsekvens av at vi lever i et demokratisk, humanistisk, liberalt og menneskerettsbasert samfunn. Men han er virkelig i glasshus når han klager over stigmatisering av annerledestenkende.
Er det noe de siste års konflikter med kristne fundamentalister har lært meg, så er det at de overhodet ikke verdsetter menings- og trosmangfold.
Ivar
Jeg ser at Ivar Kvistum er innom for å avlegge meg et hyggelig besøk. Det er interessant at han hevder at jeg ikke har begrunnet de evige sannhetene,vi har snakket om. Det som er sannheten er vel at Kvistum ikke ønsker å godta de svarene han får. Han vet meget godt at hans syn er på fullstendig kollisjonskurs med Bibelens, på flere områder. Og at mitt syn ikke representerer noe annet enn det som er, og har vært Kirkens syn siden grunnleggelsen, med hensyn til de samme spørsmålene vi har diskutert. Det være seg synet på frelse, fortapelse, evig liv, fosterdrap, homofili. Det er bare Kvistum selv som forsøker å fremstille meg som så veldig spesiell.
SvarSlettProblemet er at det du kaller "evige sannheter", i virkeligheten er trosforestillinger og ingenting annet.
SvarSlettSlike subjektive trosforestillinger er helt utmerkede, og de er helt nødvendige for å gripe sannhet utenfor det materielle. Men det faktum at det handler om noe du simpelten velger å tro, mens andre alternativer er like godt underbygget som din posisjon, burde innebære at du farer mer varsomt fram og viser større ydmykthet i forhold til at andre tenker og tror annerledes.
Igjen er du frampå med formuleringer som å "godta svarene". Du mener altså at jeg skal underkaste meg. Det må du gjerne mene, men da har du samtidig satt deg i en posisjon hvor du ikke skal klage over "stigmatisering av annerledestenkende". Hvorfor skal ikke du "godta" mine svar i like stor grad som jeg skal "godta" dine? Fordi du mener å ha forstått boka "riktig", mens andre har forstått den "feil"?
Nei, jeg mener slett ikke at du skal underkaste deg noe som helst, av det jeg skriver. Det jeg mener er at når jeg svarer på dine spørsmål, som jeg stort sett gjør, bør du kunne godta svaret som det er. Det gjør du ytterst sjeldent. Enten påstår du at jeg ikke har svart, eller så krever du at jeg svarer på en måte som du kan godta.
SvarSlettDe evige sannhetene som vi snakker om, er ikke relative sannheter. Dette er sannheter Bibelen og Kirken alltid har forfektet. Det dreier seg om helt sentrale ting, som forståelsen av frelsen. Er Jesus den eneste veien til Gud, eller kan mennesker bli frelst på annen måte, som å tro på Buddha eller Muhammed? Bibelen og Kirken sier: Jesus er den eneste veien. Jeg er ikke sikker på om du sier det samme. Til nå har du svart at det er for vanskelig å svare ja eller nei, fordi et slikt svar vil kreve en lengre utlegging. Vel, det er mangt og mye å si om frelsen og vi vil ikke lodde dybden av den, før vi er i himmelen. Men det kan likevel svares enkelt på spørsmålet, fordi Bibelen er krystallklar i så henseende. Det finnes bare EN frelser, og Hans navn er Jesus.
At DU velger å betrakte på EN BESTEMT TOLKNING av bibelske tekster som absolutt sannhet, er i høyeste grad subjektivt. Faktisk totalt subjektivt.
SvarSlettAt et visst antall mennesker nå og før oss har ment omtrent det samme som deg på en del områder, spiller i så måte overhodet ingen rolle. Det er og blir ditt subjektive valg.
For øvrig har jeg svart klart og tydelig på spørsmålet om frelse i andre religioner, og jeg kan utmerket godt gjenta det her og nå:
SvarSlettJa, jeg har et HÅP om at det er frelse i andre tradisjoner.
Jeg vet at mange kristne ikke deler det håpet. Dem om det.
"Vi skal gjøre skolen verdslig, lliksom sykepleien og begravelsen og ekteskapet og fødselsregistreringen. Vi skal sloss uforsonlig med den bestående offisielle lutherdom som med andre fordummende sekter. Vi skal ha en pågående og hensynsløs kirkepolitikk fordi vi mener at religionene i og for seg er en privatsak."
SvarSlett"Barna skal gjøres til socialister, og det er lærerne som skal gjøre dem til det. Skal vi skape den socialistiske skole, må vi ha makten i skolestyre og kommunestyre og bruke den hensynsløøst."
Dette skrev professor Edv. Bull, nestleder i Det Norske Arbeiderparti. En av de mange som var med på å legge grunnlaget for den politikken som AP har ført helt frem til i dag.
De fleste mennesker styres av følelser. Og knapt noe kan manipuleres lettere enn disse. Det farlige er at mange lar følelsene styre fornuften. For på den måten kan de som manipulerer oss prege hele vår intellekte tenkemåte uten at vi forstår det selv.
Vi ser det lett på måten folk argumenterer. De argumenterer ut fra det som passer følelsene og demoniserer alt som "forstyrrer deres tankebilder". Deres strev er ofte ganske åpenbart.
Og all slik dokumentasjon som feks. den innledende teksten er hentet fra blir selvsagt benektet, bagatilisert, eller forbigått i dypeste stillhet.
Tidene forandrer seg, men ikke mennesket.
Jeg er enig med anonym om at det finnes politiske partier, og enkeltpersoner,som bevisst arbeider for å kvitte seg med den kristne tro i Norge.
SvarSlettKvistum får dette til å høres ut som om vi snakker om perifere teologiske spørsmål. Det gjør vi ikke. Det syn jeg representerer er samsvarende med synet til millioner av andre som tror nøyaktig det samme som meg. Kvistum omtaler mitt syn som et syn som deles av et "visst antall" mennesker. Det er Kvistum som her representerer et mindretall, ja jeg vil si et svært manginalt syn.
SvarSlettNår jeg slutter meg til det allmene synet på frelsen i Jesus, så gjør jeg det vel vitende om at brorparten av kristenheten bekjenner seg til det samme synet. Vi snakker da ikke bare om det subjektive, men i aller høyeste grad det objektive frelsesgrunnlaget. Nemlig det faktum at Jesus døde på korset, for meg.
Bibelen gir intet grunnlag for å hevde at det finnes frelse i andre religioner.
Nåja, det er kanskje ikke fullt så entydig som Hansen vil ha det til. Ett poeng, for eksempel, er katolikkenes lære om den anonymt og frelsende tilstedeværende Kristus i andre religioner.
SvarSlettOg siden Hansen nå er ute og argumenterer rent kvantitativt - altså at posisjonen henter styrke i hvor mange som deler den - kan han ikke avvise det som irrelevant.
En påstand blir ikke mindre subjektiv av at mange er subjektive samtidig.
I neste runde kommer Hansen til å bruke en retorikk som bygger opp under at sannheten besittes av den lille, salige og forfulgte flokk. Mengdeargumentasjonen er derfor sannsynligvis vikarierende.
Alternativt kan han jo presentere en holdbar bevisførsel som i det minste sannsynliggjør empirisk at hans oppfatning av det guddommelige er riktigere enn andre syn. Det er ikke nok å gjenta subjektive insisteringer.
Ellers har jeg det helt ok som marginal. Majoriteten som Hansen påtar seg å representere, har aldri bydd meg noe godt.
Kvistum kommer fra en bakgrunn, baptistene, hvor jeg vil tro 99 prosent av dem, både på nasjonalt og internasjonalt plan, vil si at Jesus er den eneste frelseren, og dermed den eneste veien til Gud. Dette vet Kvistum.
SvarSlettDet at så mange deler synet på frelsesgrunnlaget, kommer vel av det faktum at Bibelen, som er vår fremste autoritet med hensyn til hva troen innebærer og betyr, er tydelig og klar.
Religionsblanding tar Guds ord kraftig avstand fra. Den Allmektige, hellige Gud, vil ikke ha noe med avguder å gjøre. "Du skal ikke ha andre guder enn meg", leser vi i 2.Mos 20,3. Avgudene er avskyelige for Jahve.
Jeg henviser forøvrig til Den apostoliske, nikenske og athanasianske trosbekjennelsene, som uttrykk for apostolisk kristen tro. Noen bevisførsel utover dette er det intet behov for. Dette har vært, og er fremdeles og kommer for alltid å bli, uttrykk for den sanne troen.
Blandt kommentarene på denne bloggen har det flere ganger vært nevnt at "man velger å tro" det ene eller andre. Det er akkurat det man gjør. Og når Jesus sier i iJoh 14,6:
SvarSlett"Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg."
Så velger man rett og slett om man vil tro det eller ikke.
Jeg synes følgende vers illustrerer dette med "tro" og "valg" på en levende måte:
Men dere tror meg ikke, for dere hører ikke til blant mine sauer. Mine sauer hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg. Og jeg gir dem evig liv; de skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd. Min Far som har gitt meg dem, er større enn alle, og ingen kan rive noen ut av min Fars hånd. Jeg og Faderen er ett." Da tok jødene igjen opp steiner for å steine ham.
Til siste anonym:
SvarSlettEr dette å forstå som en predestinasjonslære fra din side?
Du er da forsåvidt i selskap av Augustin, Luther, Zwingli og Calvin.
Men de fleste evangelikale stempler alikevel dette som en vranglære. Rent filosofisk sett har den også nokså grimme konsekvenser.
Mvh.
Lars
Bjørn-Olav:
SvarSlettJeg er stort sett enig med de økumeniske trosbekjennelsene, men sliter med følgende:
"Og når han kommer, må alle mennesker stå opp igjen med sine legemer og gjøre regnskap for sine gjerninger.
Og de som har gjort godt, skal gå inn til det evige liv, men de som har gjort ondt, til den evige ild."
Blit ikke dette en slags Pelagiansk forståelse? (ref. striden mellom Pelagius, og Augustin.)
Dessuten legger jo dette vekten vekk fra kristus som eneste frelsesvei, og over på gjerningene som vår frelsesvei uavhengig av kristus.
Jeg er riktignok enig i at det må sees i sammenheng av resten av teksten.
Men jeg er også usikker på om jeg er enig i følgende påstand:
"Enhver som vil bli salig, må framfor alle ting holde fast på den felles kristne tro.
Enhver som ikke bevarer denne hel og uforfalsket, vil uten tvil gå evig fortapt."
Spesiellt siden min erfaring er at de fleste pastorers, og vanlige kjenneskap til den athanasianske trosbekjennelsen er lik null.
Altså kjenner de fleste ikke til innholdet fullt, og helt, og kan derfor heller ikke tro det fullt, og helt.
Personlig kjenner jeg innholdet, og tror det i den grad jeg forstår det med unntak av det pelagianske innslaget.
Legg foresten merke til at i dokumentet på www.baptist.no om baptister går man kun god for apostolicum, og nicenum, men omtaler overhodet ikke den athanasianske.
Mvh.
Lars
Til Lars:
SvarSlettPredestinasjonslære er nok et slikt "religiøst" ord jeg aldri bruker :)
Jeg mener at grunnen til at vi lever dette korte tiden her på jorden nettopp er at vi selv skal vise hva som bor i oss. Gjennom våre valg skal vi avgjøre vår status i evigheten.
Satan var en gang en salvet kjerub. Han falt. Jeg tror Gud ønsker å skape en ny Himmel og en ny Jord hvor dette garantert aldri mer skal skje.
Den som elsker Jesus, sannheten og livet her på en jord som ligger i det onde vil garantert gjøre det til evig tid i Himmlen.
Dette ser jeg frem til :)
Lars:
SvarSlettJeg tror det er viktig å skille mellom Kristi domsstol, og Guds domsstol.Det er tydelige forskjeller mellom disse.
Apostelen Paulus beskriver Kristi domsstol i 2.Kor 5,10: "For vi må alle fram for Kristi domsstol, for at hver og en kan få lønn for det han har gjort gjennom sitt liv i kroppen både det gode og det onde." I det første brevet til den samme forsamlingen beskriver den denne dommen, i 1.Kor 3,10-15.
Ingen blir frelst ved gjerninger, kun av nåde. Med frelsen følger derimot gode gjerninger, som Gud har lagt ferdige for oss. Gud holder oss ansvarlige for vårt liv, og vi må svare for det innfor Kristi domsstol. Av 1.Kor 3 fremgår det at om det verk vi har bygget, brenner opp, blir vi likevel frelst, men vi mister vår lønn. Bibelen beskriver ulike former for "lønn", som Gud vil gi til de som er trofaste og holder ut i prøvelser og lidelser.
Guds domsstol er noe annet enn Kristi domsstol. For Guds domsstol skal alle de stå som ikke har tatt imot Jesus som sin Frelser.
For det andre: De tre nevnte trosbekjennelsene bygger på Guds ord. Det er det viktigste. Så man kan kjenne til Guds ords sannheter, uten å kjenne til ordlyden i bekjennelsene. Når forfatteren av den athanasianske sier at man må holde fast ved den felles kristne bekjennelse, for å bli frelst, så er det jo ikke kjennskapet til denne bekjennelsen han sikter til. Denne bekjennelsen er bare uttrykk for den felles kristne tro. Men det er bedrøvelig at ikke pastorer og kristne ledere setter seg bedre inn i disse bekjennelsene. Hadde de det gjort, hadde vi sluppet en del av den vranglæren som finnes, og ikke minst mye av utydeligheten og usikkerheten om hva som er autentisk kristen tro.
BjørnOlav
SvarSlettDu skriver om Kriste domsstol og Guds domsstol.
Hvilken av disse taler Jeusus om i lignelsene i Matt 25?
Det virker ikke som Jesus tar noe spesiellt forbehold, eller sikter til noen spesiell gruppe her.
Det er tydelig ut fra teksten i Matt 25 at denne dommen dreier seg om dommen over nasjonene. I vers 31 står det: "Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet, og ALLE FOLKESLAG skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, og stille sauene på sin høyre side og geitene på si venstre."
SvarSlettDet greske ordet som her er oversatt med "folkeslag" er ETHNE som betyr etniske grupper/folkeslag.
Hva er domsgrunnlaget?
v.40 gir svaret: "Det dere har gjort mot disse mine minste brødre, har dere gjort mot meg."
Hva menes med brødre?
Det mest nærliggende er at Jesus her sikter til til sine kjødelige brødre, nemlig jødene. Han var jo selv jøde.
Nasjonene skal med andre ord dømmes pga sin behandling av det jødiske folk. Joel 3,7 viser også at nasjonene kommer til å bli dømt pga at de forårsaket at jødene ble spredt og forfulgt, og fordi de har vært med på å dele opp Israels land.
Men brødre kan også forstås "de som tror på Jesus". Slik brukes jo også begrepet i NT.
Dernest vet vi, av andre skrifsteder, at menneskene skal dømmes fordi de har avvist Jesus. Jesus sier selv: "Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn." (Joh 3,18)
Avguder er avskyelige for Jahve, skriver Hansen.
SvarSlettPersonlig synes jeg Jahve er avskyelig, slik bildet av en krigersk, sjåvenistisk, rasistisk og hevgjerrig stammegud males ut i GT i all sin smålighet og grusomhet.
Nok om det.
Så igjen henviser Hansen til sine trosbekjennelser og til Bibelen, som han VELGER Å TRO er inspirert, sjangerrløs, overhistorisk, ufeilbarlig og guddommelig - som om det liksom er umulig og utenkelig å forholde seg til de bibelske tekstene på en annen måte enn Hansens oppskrift.
Og det er all bevisførsel han trenger, for sin egen del.
Men det er ikke nok for oss som får "de evige Sannhetene" hans i hodet. Når noen så autoritært fastslår at han er den eneste som snakker sant i en samtale, mens alle andre ljuger, er det ikke urimelig at man avkrever personen en solid dokumentasjon for påstandene.
Hvorfor er det så umulig for Hansen å si at "jeg velger å tro at DETTE er sant"?
Og: "Det DU derimot tror er sant, TVILER jeg på er sant, fordi jeg har VALGT å tro annerledes enn deg."
Hvorfor klarer ikke Hansen å snakke sant om sin egen sannhet, nemlig at det dreier seg om en trossannhet?
For lenge siden gikk Hansen i taket da jeg antydet at jeg opplevde ham som et maktmenneske.
Vel, hva skal man kalle det når man insisterer på at egne, UBEGRUNNEDE påstander representerer den ABSOLUTTE og ENESTE sannhet mens andre bare ljuger, farer med kjetteri, vranglære, forførelse, svermeri eller hva det nå er man vil stemple meningsmotstandere som den dagen?
Inntrykket av maktbruk forsterkes av at man i stedet for å ta seg bryet med å argumentere saklig for sitt syn, velger å bruke kjøttvekta som sannhetsvitne, omtrent slik: "Fryktelig mange er uenige med deg, din marginale, ynkelige, gudsforlatte eksistens, så ikke tro at du kan ha noe som helst å si som er verdt å lytte til for oss som kjenner selve Sannheten."
Har det slått Hansen at Jesus ville vært avfeid som marginal dersom man hadde brukt kjøttvekt- og flertall-argmentene slik Hansen selv gjør det?
For øvrig, Hansen: Jeg tror svært mange - ja, kanskje de aller fleste - kristne vil mene at Jesus med sine "minste brødre" sikter til fatte, syke og undertrykte mennesker. De aller fleste andre bruker disse versene til å begrunne det de forstår som Jesu holdning til sosial rettferdighet.
SvarSlettMen du vet sikkert bedre.
Det skulle stå "fattige", ikke "fatte". Fatte betyr jo ingenting, men engelskkyndige (som vi jo alle er) vil lett kunne assosiere til noe annet.
SvarSlettJa, til det motsatte, faktisk.
Bjørnolav
SvarSlettTakk for redgjørelse!
Slik jeg har forstått det fremsier Jesus flere analoge lignelser som svar på spørsmålene i Matt 24,3:
"Si oss: Når skal dette skje, og hva er tegnet på ditt komme og verdens ende?"
Mener du alle disse lignelsene faller i samme kategori som den siste?
Ivar Kvistum skriver:
SvarSlettPersonlig synes jeg Jahve er avskyelig, slik bildet av en krigersk, sjåvenistisk, rasistisk og hevgjerrig stammegud males ut i GT i all sin smålighet og grusomhet.
Jesus kjente GT ut og inn. Og i Joh 10,30 sier han om seg selv:
"Jeg og Faderen er ett."
Man kan kanskje si du "frisker opp" debatten på denne siden noe, men hva er ditt egentlige motiv?
Bare nysjerrig.
Det er flere interessante ting med Ivar Kvistums siste innlegg:
SvarSlett1. Med sitt innlegg bekrefter Kvistum det jeg har hevdet lenge nå: Når han ikke er fornøyd med svarene du gir, krever han nye svar, og han gir seg ikke før de er i samsvar med hans eget liberalteologiske syn. Denne gangen er han overtydelig når det gjelder dette.
2. Kvistum krever at man skal "argumentere saklig for sitt syn". Det er få personer jeg kjenner som driver med en slik personlig sjikane som ham. Det har han gjentatte ganger gjort på denne bloggen.Og mer vil sikkert komme.
3. Kvistum skriver: "Så igjen henviser Hansen til sine trosbekjennelser og til Bibelen.." Det er vel ikke MINE trosbekjennelser, men Kirkens trosbekjennelser. Og igjen dette: jeg er da ikke alene om å tro dette. Jeg deler denne troen med majoriteten av kristenheten.
4. I motsetning til Kvistum fastholder jeg at Bibelen er sann. I motsetning til Kvistum tror jeg også at Jesus er den eneste veien til Gud, og dermed den eneste Frelseren.
5. Karakteristikkene som du gir deg selv, er dine egne, ikke mine. Jeg har aldri brukt ordene: ynkelig,"din gudsforlatte eksistens." Jeg har derimot sagt at du representerer et marginalt syn.
6. Med din egen omtale av Gud, plasserer du deg helt på sidelinjen av den jødisk-kristne forståelsen av Den ene sanne Gud. Dette er ingen kristen bekjennelse.
Jeg er litt usikker på hva anonym mener, men jeg tror Jesus i Matt 24 og Luk 21, taler om ulike epoker i historien. Disse skriftavsnittene taler om både noe som skjedde i forbindelse med perioden rett etter Jesu død og oppstandelse, og om fremtidige begivenheter knyttet til endetiden, noen av dem oppfylt i vår tid.
SvarSlettJeg har liten praktisk erfaring med kristen virksomhet, men en ting har jeg blitt helt sikker på.
SvarSlettHvis man opplever motstand, da har djevlen noe å fykte.
Legg merke til hva slags emner som skaper diskusjon. Det er ganske interessant.
Jeg legger merke til at Hansen alltid velger å angripe meg personlig i stedet for å svare saklig. Jeg har overhodet ikke sjikanert Hansen. Men jeg har vært og er kritisk. Det er ganske talende at det oppfattes som synonyme størrelser.
SvarSlettAlt jeg ber om, er en begrunnelse for "Sannheten" hans som sannsynliggjør den også for folk som i utgangspunktet ikke deler hans grunnforutsetninger.
Men jeg skjønner jo etter hvert at det er umulig.
Og jeg ser at i det øyeblikket man stiller seg spørrende eller på utsiden av Hansens troskonstruksjoner, blir man avfeid som kjettersk og dermed ikke en verdig samtalepartner.
Det er ganske interessant når man vet at Hansen tror annerledestenkende går fortapt og skal tortureres i helvete i all evighet. Hvorfor anstrenger han seg ikke mer for å overbevise dem/oss?
Du taler mot bedre vitende, Kvistum, når du skriver at du ikke har drevet med sjikane. Eksemplene på dette er mange.
SvarSlettBegrunnelser har jeg gitt. Men det er også svært tydelig at du ikke aksepterer dem. Det er interessant at du nok en gang, til tross for at jeg også i mitt forrige innlegg påpekte dette, må skrive: Hansens troskonstruksjoner. Igjen dette: De er ikke bare mine, de er felles for brorparten av den kristne kirke!
I den sammenheng fikk Kvistum et interessant spørsmål av anonym, som spør ham om Jesu egne ord om hvilken forbindelse det er mellom Faderen og Sønnen. Det har han kke svart på.
Det er ikke min oppgave å overbevise noen. Det er Den Hellige Ånd som overbeviser. Jeg forkynner Guds ord.
Påstanden om at jeg sjikanerer Hansen blir ikke sannere av at Hansen gjentar den mange ganger.
SvarSlettDet spiller ingen rolle om det er Hansens trosforestillinger eller Hansen og en milliard andres trosforestillinger vi snakker om.
De er like fullt trosforestillinger.
Hvis det faktum at trosforestillinger deles av mange skal være en begrunnelse for at de er sanne, hvorfor anerkjenner du ikke da hinduismen?
Jeg tipper: Du ber meg svare på spørsmålet om forbindelsen mellom Faderen og Sønnen fordi du gjerne ser at jeg sier noe som ikke er dogmatisk korrekt. Da kan du bringe meg i miskreditt og slipper du å ta meg på alvor.
Hvilken rolle spiller det hva jeg mener om Faderen og Sønnen? Det er mer interessant at folk kan hylle gudsbildet Jahve som tilskrives aktivt ansvar for massakrer, massedrap, krig og lemlestelse gjennom store deler av GT. Hvorfor? Er det fordi du gjenkjenner godhet i dette gudsbildet, eller er det fordi du underkaster deg noe?
Kvistum skriver:
SvarSlettAlt jeg ber om, er en begrunnelse for "Sannheten" hans som sannsynliggjør den også for folk som i utgangspunktet ikke deler hans grunnforutsetninger.
En tro bygger på spesifiserte referanser. Bibelen for Hansens del. Men hvis grunnforutsetnignene er forskjellige, finnes det da noe felles grunnlag for en begrunnelse?
Det du egentlig ber om er at alle skal stå til ansvar for en sekulære vestlig tenkemåte.
Hva med å begrunne dette ståstedet ovenfor en Bibeltroende kristen!!
Like dumt.
Kjære anonym
SvarSlettDet du skriver, er selvsagt helt riktig.
Men like fullt fortsetter Hansen å utgi sine trossannheter for å være universelle sannheter som skal være gyldige og bindende også for dem som ikke deler hans grunnforutsetninger.
Grunnforutsetningene er for øvrig ikke bare Bibelen, men en helt spesifikk forståelse av Bibelens karakter - og en fortolkning deretter.
Jeg ber ikke om at Hansen skal stå til ansvar overfor en sekulær tenkemåte, men jeg påpeker at også Hansen må følge - og ta konsekvensen av - sine egne spilleregler. Når han er så totalt intolerant overfor mennesker som tenker bittelitt annerledes enn ham selv, låter det ganske hult når han klager over å bli stigmatisert.
Saken er at Hansens rett til å predike og publisere sitt livssyn i frihet, er beskyttet av en humanisme han selv ikke anerkjenner.
Det må da være paradoksalt at ytterliggående religiøse grupperinger har langt bedre livsvilkår i en sekulær stat enn hva sekulære grupperinger må kunne regne med i en ytterliggående religiøs stat.
Bjørn Olav:
SvarSlettDu skriver mye bra her. Det er mulig at jeg har forstått forfatterne av denne tredje trosbekjennelsen til å omtale sitt eget skrift.
Jeg er jo også enig i hevdelsen jeg oppfattet som pelagiansk om den omtaler situasjonen uten kristus. Altså Guds dom, uten Jesus i vårt sted.
Jeg er faktisk mer, og mer fortrolig med å si at jeg tror fullt og helt på innholdet i de tre økumeniske bekjennelsene i den grad jeg forstår dem.
Men det er også helt klart noe jeg har valgt å tro slik Kvistum skriver litt om.
En felles frustrasjon for oss begge er kanskje manges, også pastorer og forkynneres forhold til treenigheten, og kristologien.
Men et lite spørsmål. Tror du at å fornekte treenigheten vi føre til en sikker fortapelse?
Dette er jo ikke kun et teoretisk spørsmål da det finnes flere grupperingern i Norge som gjør nettopp det.
Personlig mener jeg den kristne teologi står, og faller på treenighetslæren, men jeg er ikke av den grunn villig til å si at frelsen avhenger av om du i ditt dødstidspunkt tror på treenigheten.
Mvh.
Lars
Og for å presisere: Jeg utfordrer Hansen til å endre retorikken sin slik at han kan si det samme uten samtidig å krenke integriteten til alle som ikke deler hans syn i alle ting.
SvarSlettI stedet for å si: "Dette er evige sannheter."
Kan han heller si: "Dette holder jeg for å være evige sannheter."
Og i stedet for å si: "Du er en vranglærer, mens jeg forkynner det evige, uforanderlige og sanne Guds Ord".
Kan man si: "Jeg innser at det går an å forstå dette på ulik måter, men jeg er overbevist om at det må forholde seg slik jeg tror."
For det er noe med den skråsikkerheten på områder hvor skråsikkerheten egentlig ikke har noen plass.
I kristenkonservative sammenhenger er det et veldig fokus på å si og bekjenne de riktige tingene. Men ingen bryr seg egentlig om hvilke resonnementer som ligger til grunn.
Når jeg blir utfordret på å si hva jeg tenker om faderen og sønnen, er det jo ikke fordi noen er interessert i hva jeg tenker og reflekterer, fordi de kanskje grubler på det samme selv og vil gå i dialog, men for å se om jeg bekjenner riktig eller galt.
Jeg mener det er all mulig grunn til å reise spørsmål om et gudsbilde som innebærer at guddommen selv kan drive massedrap på småbarn (i Egypt etc.), men det er jo ikke lov.
Fordi det er bestemt på forhånd hva som er et akseptabelt svar.
Denne religionen handler i stor grad om å passe på at ingen tenker eller sier noe "galt". Og noen går med større entusiasme enn andre inn i rollen som tankepoliti.
1. Kvistums sjikane er det så mange eksempler på, at jeg ikke trenger å gi eksempler engang.
SvarSlett2. Det er litt vanskelig å ta Kvistum på alvor når spør om hvorfor jeg ikke anerkjenner hinduismen, siden det er mange som er hinduer. Kvistum vet meget vel at jeg som bibeltro kristen mener at såvel hinduismen, buddhismen, shintoismen, materialismen som islam handler om avgudsdyrkelse. Ingen av disse religionene frelser, eller har noen Frelser.
3. Det er altså ikke likegyldig hva Jesus sa om sitt forhold til sin Far, og bibelstede som er sitert sitert er i den sammenheng meget sentralt. Det er den samme Gud som åpenbarer seg i GT, som i NT, og denne Gud, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, er Jesu Kristi far. Når du uttaler deg som du gjør om Den Allmektige, så er det Jesu Kristi far du uttaler deg om! Jesus kom, i følge Ham selv, for å vise oss hvem Faderen er. Jeg vil anbefale Kvistum å gjøre et bibelstudium av Johannesevangeliet, og da spesielt ta for seg forholdet mellom Faderen og Sønnen.
4. Igjen er det tydelig at Kvistum ikke får med seg at mitt syn ikke er annerledes enn det syn majoriteten av verdens kristne tror. Det er ikke uten betydning.
5. Nå er det slik at Kvistum står helt fritt om han vil lese min blogg eller ikke. Det er det ingen som tvinger ham til å gjøre. Det er mange som leser den, og mange som gir uttrykk for at de har glede og utbytte av å gjøre det. Men det finnes sikkert andre blogger, hvor Kvistum treffer likesinnede. Vårt utgangspunkt er veldig forskjellig. Kvistum står så vidt jeg forstår for liberalteologi, synkretisme, bekjenner ikke Jesus som sin eneste frelser, anerkjenner ikke Bibelens autoritet (du får rette på meg om jeg tar feil)- mens jeg er bibelkonservativ, anerkjenner bare Jesus som Frelser og Herre, tror at Bibelen er Guds evige, autoritative, guddommelig inspirerte ord. Jeg bekjenner meg også til Den apostoliske, nikeneke og athanasianske trosbekjennelsen. Så vidt jeg forstår gjør ikke Kvistum det. Da er det ikke underlig at vi ser veldig forskjellig på ting.
Du kan ikke kreve av meg at jeg skal hylle relativismen, Kvistum! Det finnes evige sannheter, og de kommer jeg ikke til å fornekte, selv om det er politisk korrekt. Bibelen er også veldig tydelig på hva som er vranglære. Det kommer jeg heller ikke til å forandre synet på. Dermed vil jeg også, i tråd med Guds ord, si tydelig fra om hva som er vrang lære og hvem som leder mennesker på feil vei. Det er min plikt som Ordets forkynner. Du får like det eller ikke, men slik er det.
SvarSlettLars:
SvarSlettDet gleder meg at du er kommet til den konklusjon at du tror "fullt og helt på innholdet i de tre økumeniske bekjennelsene i den grad jeg forstår dem."
Når det gjelder spørsmålet ditt, skal jeg komme tilbake til det i morgen (mandag). Det er blitt sent, og jeg har tenkt å legge meg. Ha en velsignet uke.
Til Kvistum
SvarSlettDa jeg leste denne tråden var det noe som slo meg. Den tar utelukkende for seg de teoretiske sidene ved troen.
Selv har jeg opplevd en svært sterk frelsesopplevelse og flere overnaturlige helbredelser. Jeg opplever at Den Hellige Ånd minner meg om ting, og åpenbarer ting som jeg ellers ikke har noen muligheter til å vite osv. Listen kunne gjøres lang.
For meg er det umulig å tvile. Jeg levde en gang i synd og fordervelse, og jeg vet hva en Bibeltro kristendom kan gjøre med oss. Den kan omskape folk.
Sier du at "min tro på Bibelen" er ett av mange alternativ, som muligens kan være riktig, så vil du nok tilfredstille de som hater Bibelens Gud, men det vil virke lite troverdig ovenfor de man ønsker og nå. Da hadde kristendommen antagelig aldri kommet så langt som til Norge.
Tenk deg en sammenligning med politikernes argumentasjon. Deres påstålighet og krav om å forvalte sannheten kan jo noen ganger være helt utrolig.
Angriper du sosialister som gjør krav på å ha sannheten like sterkt også?
Eller stiller du samme krav til deg selv? Nei. I alle innleggene her gjør du dine egne meninger til sannhetsreferanser som du krever at andre skal forholde seg til. Forskjellen er bare din "tro" har ett motsatt fortegn.
Kvistums relativisme eller Bibelens Gud, det er spørsmålet her. Gjett hvem jeg tror mest på.
I GT står det om en hersker som blir brukt som et bilde på endetidens antikrist. Det spesielle med denne herskeren var at han prøvde å skape et helt homogent samfunn bla. gjennom innføring av felles religion for alle landene han hadde lagt under seg. Og i mange vestlige land er det akkurat dette som skjer i dag. Man tvinger gjennom et krav om at kun almenreligiøsitet er akseptabelt. Både i skole, medier, gjennom propaganda og politiske fora, på arbeidsplasser og andre sammenhenger blir dette tvunget gjennom. Gjennomgangstonen er som noen synger: "Du måkke komme her og komme her".
Til Bjørn Olav:
SvarSlettJeg er heldigvis kommet så langt at jeg kan tillate meg å gi fullkomment blaffen i om min tro passerer det inkvisitoriske nåløyet hos de rettroende eller ikke. Dere har ingen makt over meg lenger, verken moralsk eller organisatorisk.
Men jeg synes det er interessant at forsøket på å stigmatisere meg og "avsløre" meg handler om å påvise at jeg har "feil" meninger og tanker i forhold til det autoriserte. Sier ikke det ganske mye om hvilken tankekontroll som dette systemet hviler på?
Jeg har ikke bedt Bjørn Olav om å bli "relativist", selvsagt ikke. Men jeg mener - oppriktig - at han ville kommunisert med sine omgivelser med større troverdighet om han begynte å snakke sant om det han tror på, nemlig at det er en tro vi snakker om.
Det må da være et tankekors også for Hansen at det finnes mennesker som er like overbevist som ham - men som tror på noe helt annet.
Hva om det er de andre som har rett og ikke Hansen? Det kan faktisk ingen vite, heller ikke Bjørn Olav. Det vi derimot KAN vite, er at det oppleves respektløst og undertrykkende å få overbevisningen sin stemplet som løgnatig av en som påberoper seg å kjenne Sannheten.
Men man kan altså tro, og det er helt ok.
Til den anonyme:
Jeg har ingen grunn til å tvile på ditt vitnesbyrd, men jeg synes det er problematisk at du generaliserer på bakgrunn av en enkelt, subjektiv erfaring. Hva med andres erfaringer? Teller ikke de like mye som dine?
Det er fint at du ble et bedre menneske av å bli kristen, men jeg kan ikke se at det er et observerbart faktum som gjelder generelt. Noen av de ondeste, mest umoralske og smålige menneskene jeg vet om, er genuint, personlig kristne. Hva med dem?
I det hele tatt er det et hovedproblem for meg at kristendom ikke gjør folk til snillere og bedre mennesker i dette livet. Tvert imot, kristne er minst like ille som alle andre.
Det er min erfaring når jeg ser på det jeg KAN si noe om. Hvorfor skal det telle mindre enn det jeg IKKE kan si noe om, nemlig det evige hinsidies?
Ellers er det en forskjell på poltikk og religion som også setter overbevisning i ulikt lys: Politikk handler om det vi kan erfare i denne verden. Religion - i hvert fall i den konservative, kristne varianten - handler om det som er utenfor den allmenne erfaring.
For å konkludere: Jeg synes det er veldig rart og lite konsistent at man på den ene siden insisterer på å bruke sin egen, personlige og subjektive erfaring eller overbevisning som kriterium for universell sannhet, samtidig som man påstår at man tar avstand fra subjektivitet og relativisme.
SvarSlettFor er det ikke nettopp det subjektive perspektivet - den personlige overbevisningen - som blir totalt dominerende i Bjørn Olavs opplevelse av hva som er sant?
Og ja, jeg glemte en ting: Jeg mener ikke at Bjørn Olav skal anerkjenne hinduismen fordi det er mange hinduer. Men da kan ikke mengde-argumentet være gyldig som kristendomsforsvar heller, hvis man vil være konsekvent i hvordan man bruker argumentene sine.
SvarSlettLars:
SvarSlettBeklager at jeg ikke har svart deg før nå, men min helsetilstand er så variabel for tiden, at det ikke er alltid jeg makter å få gjort tingene så raskt som jeg ønsker.
I ditt innlegg skriver du:
"Men et lite spørsmål. Tror du at å fornekte treenigheten vi føre til en sikker fortapelse?"
Den athanasianske trosbekjennelsen sier det slik:
"Faderen er ikke virket av noen, heller ikke skapt, heller ikke født. Sønnen er av Faderen alene, ikke virket, heller ikke skapt, men født. Den Hellige Ånd er av Faderen og Sønnen, ikke virket, heller ikke skapt, heller ikke født, men utgående. Èn Fader altså, ikke tre fedre; èn Sønn, ikke tre sønner; èn Helligånd, ikke tre helligånder. Og i denne Treenighet er intet tidligere eller senere, intet større eller mindre, men alle tre personer er innbyrdes like evige og jevnbyrdige, således at, som ovenfor sagt, både Trefoldigheten må æres i enheten, og enheten i Trefoldigheten. DEN SOM ALTSÅ VIL BLI SALIG, MÅ TENKE SÅLEDES OM TREENIGHETEN."
Troen på den treenige Gud kommer jo også klart frem i det vi bekjenner oss til, i dåpen. "Døp dem til Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn." (Matt 28,19 NTR)
Et annet viktig ord i denne sammenhengen er 1.Joh 5,7: "For det er tre som vitner i himmelen: Faderen, Ordet og Den Hellige Ånd. Og disse tre er èn." (Oversettelsen Bibelen Guds Ord)
En sann kristen tro og bekjennelse er bekjennelsen til den treenige Gud. Dette er den overleverte tro, Judas skriver om, som en gang for alle er overlevert, og vi er er kalt til å stride for. Kun den er den frelsende tro.
Kvistum skrev:
SvarSlettJeg har ingen grunn til å tvile på ditt vitnesbyrd, men jeg synes det er problematisk at du generaliserer på bakgrunn av en enkelt, subjektiv erfaring. Hva med andres erfaringer? Teller ikke de like mye som dine?
---------------
Jo, de teller. Jeg har altid vært interessert i slikt. Og jeg våger faktisk å hevde at jeg har noe livserfaring.
Kvistum skrev:
Det er fint at du ble et bedre menneske av å bli kristen, men jeg kan ikke se at det er et observerbart faktum som gjelder generelt. Noen av de ondeste, mest umoralske og smålige menneskene jeg vet om, er genuint, personlig kristne. Hva med dem?
----------------
Jeg er faktisk ikke med i noe trossamfunn, og kjenner heller ikke så mange kristne, men har til en viss grad erfart det er du skriver. Selv har jeg kommet til at kristendommen i alt for stor grad har fått preg av å være en slags sosial trend. Lederne er alt for opptatt av å få flest muligig medlemmer. Grensene mellom kristne og ikke-kristne forsvinner. Man sier "kom og bli frelst" i stedet for å si som Jesus: "Vend om". Resultatet ser for meg til å være at de ofte trekker til seg som tar lett på ting, og at de virkelig seriøse mister interessen. Det finnes berømte eksempler på dette. Gandi for eksempel.
Kvistum skrev:
I det hele tatt er det et hovedproblem for meg at kristendom ikke gjør folk til snillere og bedre mennesker i dette livet. Tvert imot, kristne er minst like ille som alle andre.
---------------
I min triste barndom fantes det to kristne mennesker. To eldre damer. En av dem virket hard, var gjerrig men velstående. Jeg asossierte henne med en streng lærer på den skolen jeg hater så indelig.
Den andre dama var født i den kjente slummen som i sin tid eksisterte langs Akerselva i Oslo. Hun ble tidlig tatt fra foreldrene på grunn av fattigdom og alkoholmisbruk, og sendt ut på landet, bokstavelig talt som barneslave. Men denne gamle dama utstålte en atmosfære som jeg aldri glemmer. Hun sådde noe i mitt barnesinn som kanskje var avgjørende for at jeg selv ikke gikk nedenom.
Kvistum skrev:
Det er min erfaring når jeg ser på det jeg KAN si noe om. Hvorfor skal det telle mindre enn det jeg IKKE kan si noe om, nemlig det evige hinsidies?
-------------
Selv har jeg som sagt altid vært interessert i andreres erfaringer. Og det finnes mye rart å høre og lese.
Kvistum skrev:
Ellers er det en forskjell på poltikk og religion som også setter overbevisning i ulikt lys: Politikk handler om det vi kan erfare i denne verden. Religion - i hvert fall i den konservative, kristne varianten - handler om det som er utenfor den allmenne erfaring.
-----------------
Jeg mener svært mye politikk bygger på teoretiske antagelser. Man arbeider etter teoretiske ideologiske modeller. Man proklamerer konsevenser som skal følge av erklærte kriterier. Jeg føler faktisk at politikk har mye til felles med den religionsoppfattningen du har skissert i denne tråden!
Ivar Kvistum sa...
For å konkludere: Jeg synes det er veldig rart og lite konsistent at man på den ene siden insisterer på å bruke sin egen, personlige og subjektive erfaring eller overbevisning som kriterium for universell sannhet, samtidig som man påstår at man tar avstand fra subjektivitet og relativisme.
---------------
Jeg tar aldri uten videre noe for god fisk. Min tro bygger riktig nok i stor grad på egne erfaringer. Men også på mange andres utrolige og påviselige vitnesbyrd. Og med årene så har det for meg dannet seg et veldig klart bilde av at Bibelen faktisk representerer sannheten.
Leser man verdenshistorien, så ser man at de sosiale og politiske mekanismene styres av de samme lovene som Bibelen beskriver.
Nasjoner og riker oppstår under visse betingelser, og går til grunne under visse andre. Det er ikke de vedtatte etiske normene og lovene som styrer, men om folk etterlever den.
Og for å komme deg litt i møte, man burde nok i langt større grad ta i betraktning det som Jesus sier:
"Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje."
For å gjøre seg opp en mening om kristendommen bør man ha dette i bakhodet.
Hei, anonym
SvarSlettJeg tror du har helt rett med henhold til dette om politikk og kristendom.
Kristendommen som religion, slik den blant annet utlegges i disse omgivelsene, handler om teoretiske konstruksjoner og dogmer som man skal slutte seg til eller ikke. Uten at det er rom for nyanser.
Ellers takk for et interessant svar. Jeg håper ikke du oppfatter meg slik at "alle kristne er onde". For det mener jeg ikke.
Men jeg synes det er et tankekors at så mange kristne bruker så mye energi på splittelser, utkastelser og trakassering av minoriteter. Folk blir ikke frelst av slikt, etter hva jeg kan se.