Sol, svaberg og Peter Halldorf

Det var godt aa faa mote Peter Halldorf igjen. Han bringer noe av Herrens fred med seg, en ro og en hvile, som man ikke finner hos saa mange av Herrens vitner idag. Han er en beder og det merkes! I to undervisningsbolker har han snakket om Apostlenes gjerninger, med bakgrunn i den nye boken sin, som nettopp er utgitt paa norsk. Etter undervisningen fikk jeg en mulighet til en personlig samtale med ham, blant annet om veien videre for mennesker som onsker aa leve et kontemplativt liv. Jeg kommer tilbake med mer opplysninger om dette senere paa bloggen her. Etter undervisningen her paa Predikant og medarbeidersamlingen til Den evangelisk lutherske Frikirke, gikk jeg en tur ut paa svabergene, like nedfor Fredtun, hvor samlingen holdes. Det er alltid saa flott aa se ut over holmer og skjaer, og se sola danse og leke seg med vannet en slik vakker sommerdag som denne. Det er saa annerledes enn de brede Totenbygdene! Her nede i Stavern har jeg faatt mulighet til aa tenke igjennom det bibelske begrepet Sela. Det betyr noe slikt som slakk farten, skift gear, stopp, lytt. Jeg har faatt tid til aa lese Gudsordet langsomt, det som kalles Lectio Divina, eller aandelig lesning. En benediktinsk munk som levde i det 6. aarhundre, abbed Marmion, har sagt noe viktig om dette Vi leser under Guds oye inntil hjertet berores og springer i lue. Dette er saa viktig, kanskje viktigere enn noensinne. Gudsordet maa bli en del av oss, det maa ta skikkelse i oss. Da kan vi ikke lese med hurtigtogsfart, men lese under Aandens ledelse. Paa morgensamlingen i dag, dette skrives ved midnatt, skal jeg si litt i forkant av dagens bibeltime, om det aa leve i Guds tid og time. Jeg skal dele noen tanker rundt noe jeg har vaert opptatt av lenge Hvor stanser Den Hellige Aand i vaart liv akkurat naa

Beklager at det ble vanskelig aa lese dette, det skyldes laant maskin, som slett ikke virker som min egen! Jeg er hjemme igjen i kveld. Fra og med i morgen blir det normal blogging igjen.