Når vi ser nærmere på den apostoliske undervisningen, så vil vi se at det er visse ting som på en særlig måte holdes frem:
Jesu soningsdød, oppstandelse, himmelfart, Jesus som herre og Hans gjenkomst.
Dette går igjen i apostlenes undervisning og forkynnelse, og hører med under samlebetegnelsen: apostlenes lære. Vi ser dette både i Apostlenes gjerninger, og i brevene. Når apostelen Paulus taler i Antiokia ved Pisidia, så taler han til en gruppe jødiske menn, og da sier han blant annet: "Og nå forkynner vi det gode budskapet for dere, at det løftet som ble gitt til fedrene, har Gud oppfylt for oss som er barna deres, da han reiste opp Jesus. Slik står det også skrevet i den andre salme: Du er min sønn, jeg har født deg i dag. Men at han reiste ham opp fra de døde så han aldri skal gå til grunne .... og nå skal dere vite, brødre, at ved ham blir tilgivelse for syndene forkynt dere..." (Apgj 13,32-34a og v.38) Vi ser her hvor sentralt forkynnelsen av Jesu soningsdød, Hans oppstandelse og forkynnelsen om syndernes forlatelse er. I Apgj 5,42 leser vi: "Men de lot seg ikke stanse. Både i tempelet og i hjemmene underviste de dag etter dag og forkynte evangeliet om at Jesus er Messias." I Apgj 11 leser vi om den første forsamlingen av hedningekristne. "De som var blitt spredt på grunn av den forfølgelsen som begynte med Stefanus, reiste omkring, helt til Fønika, Kypros og Antiokia. Med de forkynte ikke Ordet for andre enn jøder. Da noen av dem, folk fra Kypros og Kyrene, kom til Antiokia, forkynte de evangeliet om Herren Jesus også for de gresktalende. Og Herrens hånd var med dem, slik at mange kom til tro og vendte om." (Apgj 11.19-21. Når evangelisten Filip kpmmer til en by i Samaria, leser vi i Apgj 8,5: "forkynte han Kristus for dem." Og når den samme Filip senere møter den etiopiske hoffmannen, så er det nettopp det samme som skjer: "Han begynte med dette skriftstedet og forkynte evangeliet om Jesus for ham." (Apgj 8,35) Dette er bare noen eksempler på denne evangelieforkynnelsen i Apostlenes gjerninger.
I Apgj 4,33 leser vi om hvor sentral forkynnelsen av oppstandelsen var: "Med stor kraft bar apostlene fram vitnesbyrdet om Herren Jesu oppstandelse, og står nåde var over dem alle." I Apgj 17 finner vi noe veldig interessant. Der kan vi lese om hva apostlene og de første kristne blir anklaget for. Og med rette! "Disse folkene som oppvigler hele verden, nå er de kommet hit også ... Alle handler de stikk imot keiserens befalinger, for de påstår at en annen er konge, nemlig Jesus." (v.6-7) Her ser vi en annen side ved apostlenes og de første kristnes undervisning, nemlig den tydelige forkynnelsen av Jesus som Herre. Vi finner dette igjen i noen av brevene apostelen Paulus skriver, ikke minst i brevet til forsamlingen i Filippi, hvor han understreker at det kommer en dag da alle, uten unntak, må bøye kne for Jesus. Men i Apostlenes gjerninger kapitel 17, finner vi også noe annet interessant. Det står i vers 18. Det fremgår ikke så godt i den norske oversettelsen. Der står det: "Det var fordi han forkynte evangeliet om Jesus og oppstandelsen." På gresk står det: "anastasin", der hvor det på norsk står "oppstandelsen". Disse epikureiske og stoiske filosofene Paulus diskuterte med, trodde altså at Paulus forkynte to guddommer. Den ene var Jesus og den andre var Anastasin. Så tett sammenvevd var altså forkynnelsen av Jesus og oppstandelsen til Paulus, at noen av hans tilhørere misforsto og trodde dette dreide seg om to guddommer, mens Paulus talte om Jesus og Hans seierrike oppstandelse!
(fortsettes)
Kjære Bjørn Olav! Jeg tror at du, i likhet med meg selv, opplever åndelig fellesskap med mennesker som har en annen lære i viktige spørsmål som dåp, nattverd og kvinners plass i forhold til lederoppgaver. I Titus 3:10 skriver paulus følgende: "En vranglærer skal du tale til rette én gang og to ganger og så vise ham fra deg." Dersom jeg mener at de som lærer annerledes enn meg i de tre eksemplene jeg nevner er vranglærere, så må jeg melde meg ut av alle økumensiske sammenhenger.
SvarSlettJeg kan av og til oppleve sterk åndelig enhet med personer som læremessig har et annet syn enn meg selv på eksemlene over. På samme måte kan jeg oppleve totalt mangel på åndelig fellesskap med mennesker som læremessig har samme syn som meg. Jeg tror evangeliet handler mer om å gjøre rett enn å ha rett. Forstå meg rett: Bibelen lærer oss mye om rett og galt, og det å gjøre rett handler også om å følge det bibelen lærer i konkrete spørsmål. Men det handler om å følge så langt vi har sett.
Dersom jeg skulle våge meg på en definisjon på en vranglærer, så er det en person som lærer falskt om Jesus og forsoningen. I 1. Joh. 2:22-23 står det: "Og hvem er løgneren, om ikke den som fornekter at Jesus er Kristus? Han er Antikrist, han som fornekter Faderen og Sønnen. Den som fornekter Sønnen, har heller ikke samfunn med Faderen; den som bekjenner Sønnen, har også samfunn med Faderen.
Jeg ønsker å utfordre deg, Bjørn Olav, til å dele noen tanker om det jeg forsøker å sette ord på...
Shalom
Geir Sigurd
Jeg har akkurat hørt en tale av David Wilkerson hvor han gir en definisjon av å benekte Jesus. Jeg tror talen het "en annen Jesus".
SvarSlettBudskapet var at i Bibelen så blir det satt likhetstegn mellom Guds Ord og Jesus. Det vil si, benekter man riktigheten eller nødvendigheten av Ordet, så benekter man også riktigheten eller nødvendigheten av Jesus. Kort sagt, fristiller man Jesus fra Ordet, så benekter man Bibelens Jesus og forkynner en annen.
Og Bibelen selv er jo stappfull av skriftsteder som bekrefter Wilkersons tale.
Jak 1,22 Dere må gjøre det Ordet sier, ikke bare høre det, ellers vil dere bedra dere selv.
Matt 7,21 Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje.
1 Kor 15,1-2 Jeg kunngjør for dere, brødre, det evangelium jeg forkynte dere, det dere har mottatt og står på. Gjennom det blir dere frelst, hvis dere holder fast på det ordet jeg forkynte - så sant dere ikke forgjeves er kommet til tro.
For det sømmer seg ikke for en kvinne å tale i menigheten. Var det kanskje fra dere Guds ord gikk ut, eller er det bare til dere det er nådd fram? Hvis noen mener at han er profet eller åndsfylt, så skal han vite at det jeg skriver, er et Herrens bud. Den som ikke godtar dette, blir selv ikke godtatt.
Nei, Guds Ord gir ikke mye rom for menneskelig egenrådighet. Men livet her i verden er så kort, og evigheten så utrolig lang. Vi er kalt til å bli noe stort. Hvorfor ta sjanser?
Kjære Geir Sigurd.
SvarSlettTakk for et veldig interessant innlegg. Økumenikk er utfordrende! La det være sagt, aller først. For meg er det noen helt grunnleggende ting som må være på plass, før jeg kan innlede et eventuelt samarbeide med andre kristne:
De må bekjenne at Jesus er Frelser og Herre. Dette får store konsekvenser for den som vil være en Jesu etterfølger. Det betyr blant annet at en må være tro mot Guds ord. Forsvarer man åpenbar synd, kan jeg ikke samarbeide med vedkommende. Det får den praktiske konsekvens for mitt eget vedkommende, at jeg ikke deler prekestol eller nattverdbord, med forkynnere som mener at homoseksuell adferd er forsvarlig eller ikke er synd. Heller ikke forkynnere som avviser Treenigheten, eller som mener at det finnes frelse i andre religioner, som enkelte kristne i Norge i dag mener.
Har man en egen overbevisning, og er trygg i den, kan man møte mennesker som ønsker å stå for Guds ords autoritet, men som likevel har en annet syn på visse områder. Paulus taler om dette i Romerbrevet, hvor han skriver om de som holder en dag høyere enn en annen: "Enhver av dem må bare være fullt overbevist i sitt eget sinn." (1.Kor 14,5)
Vi lever i en noe annen situasjon enn den første menighet. De kunne forholde seg til en menighet i byen. Vi må forholde oss til en meget uoversiktelig situasjon.
Jeg har et godt og nært forhold til mennesker av ulik oppfatning om dåp og nattverd. Men jeg er samtidig tydelig på mitt syn, og min overbevisning. Blir jeg spurt om mitt syn, så fremlegger jeg det med stor frimodighet. Jeg kan dermed ikke si at begges dåpssyn er rett, for eksempel. Men i visse sammenhenger, foreksempel ved fellesmøter, hvor hensikten er å forkynne evangeliet til frelse, så kan jeg legge spørsmålet om dåp til side.
Men i økumenisk samarbeid, hvor den lokalmenigheten jeg tilhører er representert, er jeg tydelig på hvem vi kan ha samarbeide med. Det er visse forhold jeg ikke vil bli assosiert med, eller tatt til inntekt for. Det begrenser derfor samarbeidet. Hadde jeg kommet i en situasjon, mens jeg var pastor på Lillehammer og det hadde vært aktuelt at biskop Rosemarie Køhn var tilstede i samme møte i kraft av sin stilling, ville jeg ikke kunnet delta. Det samme gjelder dagens biskop. Det ville være å legitimere dem som sanne biskoper, hvilket de ikke er.
Takk også for innspillet om David Wilkerson. Han er en forkynner jeg holder meget høyt, og jeg anerkjenner ham som en profetisk røst for vår tid. Lytt gjerne til hans solide bibelundervisning. Det finnes en egen nettside, hvor mange av hans prekener er oversatt til norsk.
SvarSlett