I 1527, to år etter grunnleggelsen av den anabaptistiske bevegelsen i Sveits, snakket folk allerede om hva som kunne være hemmeligheten til denne betydelige vekkelsen, som berørte tusenvis av mennesker. For utenforstående som var i ferd med å bryte med gjengse tanker fra Middelalderen, var det ikke så underlig at man mente å finne årsaken i noe som hadde med magi å gjøre. Dermed ble et rykte satt ut. Ryktene hadde sitt opphav i de dype dalene som omkranser elva Inn, i de snødekte fjellene i Østerrike. Folk sa at anabaptistene hadde i sitt eie en magisk beholder, et slags medisinglass, som var fylt med en væske med heller tvilsom opprinnelse. De som satte ut disse ryktene mente å vite at anabaptistene tvang de som ble omvendt til å drikke av flaskens innhold. Selv en liten smak av innholdet var nok til å bringe et menneske fullstendig under anabaptistenes kontroll. Med det samme et menneske hadde smakt innholdet av flasken, så fantes det ingen vei tilbake. Selv ikke penger kunne kjøpe vedkommende ut av anabaptistenes innflytelse.
Leonhard Schiemer, var en anabaptist som i 1527 satt fengslet i Rattenberg am Inn, og ventet på å bli halshugget, for sin tro. Han svarte følgende på disse ryktene:
Dere Gudløse, la meg fortelle dere hvordan det egentlig er. La oss si at dere har rett. La oss si at det er sant at vi må drikke fra den lille medisinflasken. Og som dere sa, det er virkelig sant at selv ikke djevelen vet hva som er i den. Hvis ikke dere vet det heller, så er også dere djevler… men hvis dere ønsker å vite, så vil jeg avsløre hva denne væsken består av.
Lik Kaifas taler dere sannheten, uten å vite det! Dere sier at alle som drikker av den blir fullstendig forvandlet. Hvor sant! Væsken i medisinflasken er laget av ikke noe annet enn det som er felt ned, slitt i stykker, knust av et hjerte fullt av medlidenhet, og blandet sammen med eddik og galle. Det er den drikk som vår bror og venn, Jesus Kristus drakk.
Denne medisinflaske er den samme som han tilbød sønnene til Sebedeus. Det er den Han drakk av i Getsemane. Det er den som fikk Ham til å svette blodsdråper, mens Han skalv og besvimte, slik at englene måtte løfte Ham opp. Væsken som finnes i denne medisinflasken er så grusom, at de som befinner seg i nærheten av den som drikker, vil måtte se dens forvandlende kraft.
Alle de som drikker av den vil bli villig til å forsake alt han har …. fordi Jesu Ånd lærer ham og åpenbarer for ham ting, som intet menneske kan uttrykke, og som ikke kan skrives ned på noe papir. Ingen vet hva disse ting er, uten de som har fått det åpenbart. (Kilde: Leonhard Schiemer: Vom Fläschlen, gantz clärlich endteckt, was es bedeytet, allen Frommen Tröstlich zu leesen, skrevet torsdag etter Hellige Andreas’, 1527.)
Schiemer svar er direkte og tydelig. Han snakker om det sønderknuste hjertet til Jesus, og om fellesskap med Kristus. Dette er anabaptistenes hemmelighet: De fulgte Kristus.
Da det ble mulig for folk flest, og i særdeleshet de som skulle få kallenavnet ”anabaptister”, å lese Det nye testamente, for tyskernes del i det 16 århundre, så tok mange mennesker det de leste bokstavelig. Når de leste at Kristus kalte sine disipler: ”Følg meg ”, så tenkte de at dette også gjaldt dem. Når de leste Kristi bud: ”Vend det andre kinnet til”, ”Gi dem som ber deg”, eller ”Selg alt du har”, så var det ment akkurat slik det sto. Disse menneskene trodde at Kristus var Gud i menneskelig kropp, som viste dem hvordan de skulle leve, og at Gud forventet at de skulle leve slik. De trodde at det å være en Kristi disippel var ensbetydende med å studere Hans lære, og sette den ut i praksis, leve med konsekvensene av dette og følge Ham.
Leonhard Schiemer, var en anabaptist som i 1527 satt fengslet i Rattenberg am Inn, og ventet på å bli halshugget, for sin tro. Han svarte følgende på disse ryktene:
Dere Gudløse, la meg fortelle dere hvordan det egentlig er. La oss si at dere har rett. La oss si at det er sant at vi må drikke fra den lille medisinflasken. Og som dere sa, det er virkelig sant at selv ikke djevelen vet hva som er i den. Hvis ikke dere vet det heller, så er også dere djevler… men hvis dere ønsker å vite, så vil jeg avsløre hva denne væsken består av.
Lik Kaifas taler dere sannheten, uten å vite det! Dere sier at alle som drikker av den blir fullstendig forvandlet. Hvor sant! Væsken i medisinflasken er laget av ikke noe annet enn det som er felt ned, slitt i stykker, knust av et hjerte fullt av medlidenhet, og blandet sammen med eddik og galle. Det er den drikk som vår bror og venn, Jesus Kristus drakk.
Denne medisinflaske er den samme som han tilbød sønnene til Sebedeus. Det er den Han drakk av i Getsemane. Det er den som fikk Ham til å svette blodsdråper, mens Han skalv og besvimte, slik at englene måtte løfte Ham opp. Væsken som finnes i denne medisinflasken er så grusom, at de som befinner seg i nærheten av den som drikker, vil måtte se dens forvandlende kraft.
Alle de som drikker av den vil bli villig til å forsake alt han har …. fordi Jesu Ånd lærer ham og åpenbarer for ham ting, som intet menneske kan uttrykke, og som ikke kan skrives ned på noe papir. Ingen vet hva disse ting er, uten de som har fått det åpenbart. (Kilde: Leonhard Schiemer: Vom Fläschlen, gantz clärlich endteckt, was es bedeytet, allen Frommen Tröstlich zu leesen, skrevet torsdag etter Hellige Andreas’, 1527.)
Schiemer svar er direkte og tydelig. Han snakker om det sønderknuste hjertet til Jesus, og om fellesskap med Kristus. Dette er anabaptistenes hemmelighet: De fulgte Kristus.
Da det ble mulig for folk flest, og i særdeleshet de som skulle få kallenavnet ”anabaptister”, å lese Det nye testamente, for tyskernes del i det 16 århundre, så tok mange mennesker det de leste bokstavelig. Når de leste at Kristus kalte sine disipler: ”Følg meg ”, så tenkte de at dette også gjaldt dem. Når de leste Kristi bud: ”Vend det andre kinnet til”, ”Gi dem som ber deg”, eller ”Selg alt du har”, så var det ment akkurat slik det sto. Disse menneskene trodde at Kristus var Gud i menneskelig kropp, som viste dem hvordan de skulle leve, og at Gud forventet at de skulle leve slik. De trodde at det å være en Kristi disippel var ensbetydende med å studere Hans lære, og sette den ut i praksis, leve med konsekvensene av dette og følge Ham.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar