Israel - Guds løfter og det profetiske ord, del I

Det er tydelig at artiklene på bloggen om Israel engasjerer, og det er flott! Nå vil kanskje noen si at det ikke er så farlig hva man måtte mene om Israel og jødene og det profetiske ord, men jeg tror Tore Lende har rett når han skriver i en kommentar: ” synes dette er sentralt punkt. Det har store konsekvenser for forståelsen av Jesu død og oppstandelse da det handler om forståelsen av løftets oppfyllelse. Rent apologetisk i verden har det også store implikasjoner. Det har med menighetens selvforståelse å gjøre. Det handler om menighetens identitet og forsonings dybde og rekkevidde - sentralitet? Tyngdepunktet synes å forskyves til side for et stykke land?”

Nå er det tydelig at Tore Lende og jeg ser ulikt på dette, men vi er altså enige i en ting: At synet på Israel er viktig for vår forståelse av Bibelen, og av Guds karakter. For hvis det er slik at Gud har forkastet sitt utvalgte folk, og løftene som Han gav til dem, ikke lenger gjelder, så er Gud ikke til å stole på! Da har vi ingen som helst garanti for at Han skulle vedstå seg og holde de løftene Han har gitt til sin menighet. Hvorfor skulle Han holde løftene til menigheten, hvis Han har oppgitt løftene Han gav til jødene? Han sa at de løftene Han gav Israel var evige, men i følge erstatningsteologene, så har menigheten, eller Kirken, overtatt disse på grunn av Israels ulydighet. Men hvis Gud har gjort det, hvorfor behøver Han da å holde det Han har lovt menigheten? La det også komme tydelig frem, at selv om Tore Lende og jeg ser forskjellig på dette, så verdsetter jeg ham fortsatt høyt.

Enkelte har reagert på at jeg har sammenlignet antisemittismen og antisionismen, og støttet Lars Enarson i hans syn på at dette er urene ånder. Vi er ikke alene om å mene det. Bibellæreren Toralf Gilbrant, som var en eminent gransker av det profetiske ord, sier det slik: ”I vår tid er ordet antisemittisme byttet ut med antisionisme. Det skal likesom klinge litt bedre. Og så mener en dermed å fri seg fra skammen og fra medansvaret i historiens og vårt eget århundres selvgode, avskyelige jødeforfølgelser. Men antisemittismen skifter så visst ikke karakter ved å skrifte navn. Den blir ikke bedre av og kalles antisionisme. I virkeligheten er den blitt verre. Antisemittisme er forfølgelse av jødene i deres utlendighet. Antisionisme er å fortsette forfølgelsen inn på israelsk grunn, en vil også drive dem ut med ny vold og terrorisme. For så å dele landet ut til andre.” (Thoralf Gilbrant: Israel i endetiden og mysteriet med de ti tapte stammer. Hermon forlag 1999, side 12)

Malcom Hedding sier at kristen støtte til Israel, eller Bibelsk Sionisme, er basert på løftene i Guds Ord, eller verdenshistoriens største pakter, som Gud sluttet med Israels folk. ”De profetiske skriftstedene i Bibelen bekrefter disse enorme løftene og gir dem gyldighet. Men kjernen i den kristne bevegelse som støtter Israel, er dog ikke de profetiske skrifstedene i seg selv, men ligger i de store paktene som Gud initierte og inngikk med denne nasjonen. Således, hvis vi nå skal plassere Guds plan med Israel i en rett kontekst blir den konteksten Guds utvidede plan for hele verden og Israel som nasjon.” (Malcom Hedding: Basis for den kristne støtten til Israel. Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem, 2006, side 5.)

Siden dette er så viktig, skal jeg i noen artikler fremover, se på Israels rolle i endetiden, sett i lys av de paktene Gud har inngått med dem.

Historien om Israel er historien om Guds kjærlighet til verden. Israel har en plass i verdens frelseshistorie, som ingen annen nasjon. Gud utvalgte ikke Israel fordi hun var noe spesielt, at Israel er noe fremfor noen andre. Nei, og atter nei. I 5.Mos 7,6-8 kan vi lese følgende:

”For et hellig folk er du for Herren din Gud. Deg har Herren din Gud utvalgt for at du skal være Hans eiendomsfolk framfor alle folkeslag på jordens overflate. Ikke fordi dere var større enn alle andre folk var det at Herren hadde dere kjær og utvalgte dere – for dere var de minste av alle folkene – men fordi Herren elsket dere, og fordi Han ville holde den ed Han hadde sverget deres fedre, har Herren ført dere ut med mektig hånd og løst dere ut fra trellehuset, fra egypterkongen Faraos hånd.”

Her fremkommer det klart og tydelig:
Israel er ikke utvalgt fordi det er noe spesielt med henne.
Israel er utvalgt fordi Herren elsket henne, og fordi Han vil holde det Han har sagt.

(fortsettes)