onsdag, juli 18, 2007

Når vi ber: Komme Ditt rike


Hvis vi i alt hva vi gjør ikke har noe annet mål enn dette: La Ditt rike komme, la Din vilje skje på jorden, da vil våre bønner bli besvart. "Søk først Guds rike og Hans rettferdighet! Så skal alt dette bli gitt dere i tillegg." (Matt 6,33) Gud vil vise seg å være større enn våre hjerter kan gripe. Mye mer vil skje enn vi våger å sette ord på. Hans svar vil langt overstige det vi i våre djerveste bønner tør be om... La oss be Gud om å sende Sin Ånd med fornyet autoritet....Vi ber om at Hans herredømme virkelig må bryte fram, at Hans kjærlighet må bli åpenbart, og at Hans rike kommer synlig, rede for at Den Hellige Ånd og Kristus stiger ned. Til dette vil vi gi oss selv, selv om det vil koste oss livet... Guds mirakelkraft, realitetene i Guds rike, vil bli åpenbart midt i blant oss; for det er Den Hellige Ånd som griper tak i oss og gjennomtrenger oss og tar deg inn i sfæren til Guds kommende rike. Guds rike som kommer ned, når Jesus gir denne jorden tilbake til Gud, på den nye skapelsens dag, vil bli noe helt annerledes. Vår bønn skal kalle Gud til å la dette skje. Vi kan ikke gjøre det, selv ikke med vår tro. Bare Gud alene kan. En vekkelse må komme; men selv noe større enn det må komme. Kan du gripe dette? Kan du gripe at noe større enn den tidlige apostoliske tiden må komme, nemlig Guds rike, som vil forandre hele verden? (Utdrag av undervisning Eberhard Arnold, grunnleggeren av den anabaptistiske bevegelsen, Bruderhof, gav i Rhön Bruderhof i september 1935 og fra et hefte om bønn, utgitt i 1929.)

7 kommentarer:

  1. Noe større vil komme...
    Da Jesus kom til verden sang englene om noe stort som skulle angå hele verden - alle folk.

    Jødene hadde til da forstøtt Abrahams løfte svært begrenset...

    Nå skulle alle kunne innpodes i stammen og bli Abrhams barn og Guds Israel

    Nå var det muren mellom hedninger og kristne brutt ned..

    Frelsen av universell - freden var universell - rettferdighet skulle komme over hele jorden

    Misjonsbefalingen var universell - den gjalt alle folk, jøder og grekere. Frelse fra denne verden var bare i Jesu navn. Velsignelse var bare i dette navnet.

    Dette er dette totalt grensesprengende Paulus taler om i Galaterne - om det himmelske Jerusalem.

    Hans rike er nasjonalistisk - det er overnasjonalt. Vårt borgerskap er i dette rike. Det er vår nasjonalitet. I denne forstand er jeg ekstremt nasjonalistisk.

    Og jeg forsøker å rense meg fra alt som vil gjøre meg shizofren og delt i min hengivenhet til Kongen og Hans Rike - enten det er kirkesamfunn, politikk, teorier om ditt og datt - ting som hindrer meg i å være tydelig og fokusert.

    Alt annet er forvirrende - og skjuler frelsens hemmelighet og mysterium. Jeg venter ikke på noe som skal komme som ikke er her. Jeg venter på det som var, som er, som kommer nå og skal komme. Komme ditt rike! Komme ditt rike i oss!

    Og jeg ønsker å følge Kongen av dette riket.

    SvarSlett
  2. Anonym8:02 p.m.

    Dette var dype ord av Eberhard Arnold. De kan nesten gi asosiasjoner om at en stor vekkelse skal danne overgangen til tusenårsriket, men det er vel ikke slikt ment.

    Når jeg leser slike tekster så må jeg tenke på det Paulus skiver i 2 Tess 2,3 om hva som skal skje før Jesu kommer:

    "La ingen bedra dere på noe vis! For først må frafallet komme og Den Lovløse komme til syne, han som ender i fortapelse."

    Det er som om han refererer til et frafall så veldig at ingen kan ta feil av det. Men for at et slikt frafall skal kunne finne sted tror jeg det må komme en tilsvarende stor vekkelse først.

    Kanskje det er den Ulf Ekaman snakker om?

    SvarSlett
  3. Tore:

    Det er forunderlig dette Guds riket. N.F.S Grundtvig synger om det:

    Vidunderligst av alt på jord
    er Jesu Kristi rike.
    Dets herlighet er og så stor
    at det har ingen like.

    Vel er det skjult som sjel og sinn,
    men det er lett å kjenne,
    som byen høyt på bergetind
    det ses til verdens ende.

    Dets gåte er et guddomsord
    som skaper hva det nevner,
    som fyller dalene på jord
    og høydene utjevner.

    Med det innvies Jesu dåp,
    velsignes Jesu beger,
    av dåpen veller livets håp,
    og kalken vederkveger.

    Med det der skapes gode kår
    for Herrens kjemper lave,
    så de kan le av banesår
    og springe over grave.

    Med det der skapes vin av vann
    og paradis av ørke,
    med det der skapes lys om land,
    mens verden går i mørke.

    La høres kun det rop som går.
    at riket er lagt øde;
    Gud kroner like fullt dets år
    med fruktbarhet og grøde.

    Dets glans går opp som aks i vang,
    som vår i visne lunder,
    ja, prektig som med fuglesang
    Guds sol ved morgenstunder.

    Det er den store kongens glans,
    Han som på korset døde,
    for at med livets rosenkrans
    Ham jordens barn kan møte.

    Og når Han kommer i det blå,
    er kristnes kamp til ende;
    hva troende i speilet så,
    de salige skal kjenne.

    Da riket er med solekår
    til syne og til stede
    i evighetens gyllenår
    med rett og fred og glede.

    (Norsk Salmebok nr 535)

    SvarSlett
  4. Jeg vet ikke helt hva jeg skal tro om denne store vekkelsen som skal komme før Jesus kommer igjen. Vi ser store vekkelser allerede, ikke minst i Kina, og Afrika. Men tiden bærer også preg av frafall og forfall i kirker og menigheter. Personlig tror jeg at i tiden før Jesus kommer igjen, vil vi se mer og mer frafall fra den sanne troen, den troen som en gang for alle ble overlevert de hellige, som skulle ta vare på den.

    SvarSlett
  5. Anonym8:25 a.m.

    Den store folkevekkelsen?

    Det er på en måte underordnet for meg. Jeg tror vi må tenke som Bjørn Olav skrev i dag - se det store i det små. Det som begynner med 2 eller 3. Når Jesus kommer igjen - det er vel da freden vil bli universiell.

    Jeg tror ikke vi skal spekulere så mye på tider ---?

    Vi er kalt til å følge Jesus - samme hva.

    Vekkelse opptar meg minimalt.

    Ellers så skal jeg trolig snart til England - og det var ikke fritt for at jeg fikk lyst å besøke den menigheten Bjørn Olav skriver om i dag.

    Det er trolig mange ting som er litt fjernt fra ting jeg er vant med.

    Men jeg tror at alt fokuset vi har "på de siste tider" fører til sløvhet, forvirring og likegyldighet.

    Vi må leve som om hver dag var den siste uansett. Vi må også plante et tre og vente på at det skal vokse opp.

    Alt fokus på vekkelse og/eller frafall ser ut til å lede oss uten i ørkenen?

    Vi skal ha fokus på Jesus og Guds rike.

    Timen er kommet

    SvarSlett
  6. Anonym9:50 a.m.

    BjørOlav skrev:
    "mer og mer frafall fra den sanne troen,"

    Noe som kan underbygge det du skriver er vel det som Jesus sier i Luk 18,8.

    "Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?"

    Han sier det i spørsmålsform. Det vil si at burde kunne være mulig, men slettes ikke sikkert. SKREMMENDE!

    Likevel ser det ut for meg som om det må skje dramatiske ting for at verdenssituasjonen skal bli slik at den passer med det profetiene sier om tiden før og under antikrist.

    Personlig tror jeg denne verdenssituasjonen vil oppstå som følge av kommende krisetider. Virkelige krisetider. Og i forbindelse med dette tror jeg også at det vil kunne bli store vekkelser. Men kanskje vil de dra med seg mye av dagens kompromissteologi og frem for alt den sterke uviljen mot å sette folk på valg. Det er dette siste som etter min mening er den store "hovedsynden" som har ødelagt flest menighetsfelleskap. Lederne vil tekkes mennesker fremfor Gud.

    Det er med "uforpliktende formaninger" som med ufullstendige antibiotikakurer. Sykdomstilstanden blir imun mot behandlig.

    Lende skrev forresten om englene som sang da Jesus ble født. Dette er faktisk ett av de mest spesielle bibelstedene jeg vet om. Verdens frelser ble født, den Høyeste Guds Sønn var kommet, og hvem var det englene sang for? "Noen gjetere på nattevakt"! Etter hva jeg har hørt så var dette oftest folk fra de absolutt laveste samfunnslagene.

    Et tankekors for alle som gjerne vil asosieres "de fremste", og som gjerne menger seg med "de mest respektable". Jeg synes jeg møter slike over alt. Men det er ikke sikkert de hører så mye englesang.

    Well

    Jeg har nok hørt for mye på David Wilkerson. :)

    I går hørte jeg faktisk på fire taler. Tre av Wilkerson, og en fra en nabo som overøste meg med anklager mot kristne predikanter som han visste ikke levde i tråd med det de lærte andre.

    I så måte så bekreftet vel også han dette med dagens frafall.

    SvarSlett
  7. Salmen av Grundtvig

    Det var en fantastisk flott oppmuntring til å starte dagen med. Takk :-)

    Kommentar: Når Jesus sier "Mon jeg vil finne troen på jorden?"

    Jeg kan ikke la slike uklare vers styre min tro. Jeg kan ikke ta det som annet enn en oppmuntring til å være brennende og ventende.
    Ha olje på lampen etc.

    Jesus sa: "Dere er verdens lys..."

    Om det er to eller tre som skinner eller 2 eller 3 milliarder er ikke bestemmende for mitt forhold til Herren og min tro på riket.

    Profetene fikk sin ære og ros ved at selv om de ikke hadde sett oppfyllelsen av løftet - så trodde de i mot alle odds. I frafall og opprør. De trodde. Og det de så og profeterte om var Messias, Kristus.

    Jeg ønsker å være en av disse troshelter ---- selv når det kan synes som alt raser.

    Riket er større en menigheten, men menigheten er forutbestemt til å være et lys som reflekterer dette Riket. Rikets prinsipper og kraft er i hvert atom i universiet, hver kvart - Vi kan kanskje bruke en metafor om en kraftstasjon (riket) - vi er lysene som tennes.
    Og vedtro, vann og ånd blir vi født inn det - kontakten blir opprettet og livet strømmer inn. Vi frelses fra foråtnelsen i denne verden. Vi ikler oss det nye mennesket i Kristus.

    Guds rike er inneni oss. Og jeg tror det er kommet med kraft på pinsedag. Det er nærvværende, tilgjengelig - og skjult og åpentbart på samme tid - som Grundtvig skriver.

    SvarSlett