En levende model av Gudsrikets verdier

Om et par ukers tid setter vi kursen mot England, min sønn og jeg, for å besøke gode venner. Blant annet planlegger vi et besøk i Darvell Bruderhof, et anabaptistisk fellesskap, som nå er knyttet til Communities International. Om det da passer seg slik for dem, med vår reisedato. I tidsskriftet Anabaptism Today, nr 4 fra oktober 1993, finnes det et meget interessant intervju med David Hibbs og en av kommunitetens ledere, David Johnson. Jeg la spesielt merke til en setning som kommer fra David Hibbs i dette intervjuet. Her sier han: "Vi ønsker ikke å slå folk i hodet med Bibelen, men vi ønsker å være en by oppe på en høyde, fremfor å være en landsby nede i dalen." Hibbs sikter her til det Jesus sier i Matt 5,14: "Dere er verdens lys. En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules."

Darvell Bruderhof består av ca 300 mennesker som lever i et nært fellesskap, med felles økonomi. Dette er nøysomme mennesker, som lever i tråd med de anabaptistiske prinsipper og har urmenigheten i Jerusalem som sitt forbilde. De er antikapitalistiske og antimilitaristiske. David Johnson, som er en av fire ledere, - de kalles Ordets tjenere her, - sier følgende i dette intervjuet i Anabaptism Today: "Bibelen er sentrum for alt vi tror, og menigheten er overalt hvor Kristus er nærværende og mennesker er villige til å lyde og følge Ham."

Den moderne Bruderhof bevegelsen ble grunnlagt av tre personer i Tyskland i 1920. Det var Eberhard Arnold og hans kone Emmy, og dennes søster, Else von Hollander. I dag teller bevegelsen 2500-3000 mennesker, med kommuniteter i USA, England og Europa. De var tidligere knyttet til Hutterianerne, en gren av den anabaptistiske bevegelsen fra 1500-tallet, men for få år siden skjedde det et brudd, på grunn av teologiske forskjeller. Det som særpreget grunnleggerne, og som særpreger Bruderhof-fellesskapene den dag i dag, kan summeres opp i følgende: De ønsker å etterfølge Jesus betingelsesløst og kompromissløst.

"Hele livet vårt er menighet", uttaler et av medlemmene i nevnte intervju, og legger til: "Vi er alle brødre." Besøkene i Darvell kan fortelle at en av de tingene de legger merke til er at her tenkes det kollektivt. Karismatiske gaver som tungetale, profetier og mirakuløse helbredelser har heller liten plass i denne sammenhengen. Ikke det at de ikke er der, men her er det "det korsfestede livet med Jesus", som gjelder. Slike gaver kan gjerne sette mennesker i fokus, om de misbrukes.

Bruderhof ønsker å være en levende modell av Guds rikes verdier. Nå håper vi inderlig at alt skal legge seg slik til rette, at vi kan få besøkt dette fellesskapet. Vi tror vi har mye å lære av disse vennene våre, og et besøk her vil være til stor hjelp og nytte for boken jeg holder på å skrive om anabaptistene.