Alt har sin begynnelse

Et ord fra profeten Sakarja har betydd mye for meg den siste tiden. "For hvem har foraktet dagen med den ringe begynnelse." (Sak 4,10) Vi har en tendens til å forakte det som er lite, og betydningsløst. I hvert fall slik det ser ut i menneskelige øyne. Så annerledes Gud ser det. Og jeg kjenner på en dyp takknemlighet for at Han ser fremtiden, allerede idag. I en lang periode nå, har vi vært i bønn, og undret oss mye over veien videre. Sakte men sikkert har ting begynt å falle på plass, og Gud har åpnet dører og veier, vi for bare noen få måneder siden, ikke en gang visste om. På forunderlig vis har Herren ført oss sammen med mennesker, som bærer på den samme lengselen og drømmen som vi gjør, om nytestamentlig menighetsliv. Både på nasjonalt som internasjonalt plan. Nå fryder vi oss i Herren over det Han gjør.

I går, mens jeg på nytt leste Emmy Arnolds selvbiografti: "Förenade Facklor - radikal kristendom i Hitlers Tyskland," som kom på svensk i 1985, slo det meg at når den moderne Bruderhof-bevegelsen ble grunnlagt i 1920, så tellet den tre mennesker! Det var altså Eberhard og Emmy Arnold, og Emmy's søster, Else von Hollender. Disse tre bestemte seg for å følge Jesus kompromissløst, og ble inspirasjonskilden til en menighetsdannelse med sterke likhetspunkter med forsamlingen i Jerusalem.

Det er veldig interessant å lese om deres "ringe begynnelse". Hvordan de ble grepet av Jesus, aposteltiden, anabaptismen. Det begynte med et sterk engasjement for de fattige i datidens Tyskland, fascinasjon av Frelsesarmeen, for så å bli mer rettet mot det ideal for menighetsliv de fant i Apostlenes gjerninger. Studier av Det nye testamentes skrifter og anabaptistenes historie, fikk dem til å våge å ta skrittet fullt ut, og grunnlegge Bruderhof. I dag teller denne bevegelsen over 2500 mennesker. Det startet med tre. Og det var ikke noe lett liv de valgte å leve. De valgte et liv i fellesskap, hvor de hadde felles økonomi.

I begynnelsen reiste Eberhard Arnold rundt og holdt foredrag. Emnene sier sitt: "Jesus i opposisjon til kirken", "Jesus som Han virkelig var", "Å følge etter Jesus", "Massenes lidelse og slaveri". Han talte i Halle, Berlin, Hamburg, Magdeburg og Erfurt. Og mennesker ble grepet av budskapet. Mange kom i syndenød, ble omvendt og valgte å følge Jesus. Noen så radikalt at de valgte å legge ned sine egne liv, bli en del av en kommunitet, for resten av livet.

Hvor veien fører for oss gjenstår å se. Sikkert er det at Herren har noe for oss, og det er spennende å gå veien skritt for skritt. "Frykt for Herren er begynnelsen til kunnskap," står det i Ord 1,7. Det er der det hele begynner. Og så vet vi også dette: "Jeg er Alfa og Omega, Begynnelsen og Enden, sier Herren. Han som er og som var og som kommer, Den Allmektige." (Åp 1,8)