Da lyset over landet strøymde

Jeg synes det er fascinerende at de keltiske misjonærene, som brakte evangeliet til Norges kyster, var så sterkt påvirket av de såkalte ørkenfedrene. Det finnes mange likhetspunkter mellom dem. Denne måneden feires den hellige Ninian. Denne Ninian, som levde mellom år 360-432, kom fra en kristen familie i det romerske Nord-vest England. Han studerte teologi i Rom, og på vei tilbake gjennom det galliske (keltiske) Frankrike ble han elev hos Martin av Tours. Vel tilbake i Skottland bygde han rundt 397 det som muligens er den første steinkirken på de britiske øyene. Nærmere bestemt i Whithorn. Dette stedet ble kalt "Candida Casa". Navnet betyr "hvitt hus" eller "skinnende hus". Bakgrunnen for dette navnet skal være at de hvitkalkede veggene skulle minne menneskene om Ham som er verdens lys. I denne hulen har den hellige Ninian trukket seg tilbake til et liv i stillhet og bønn, og her endte han sitt liv som eneboer. Candida Casa ble et vekst- og vekstsenter for klosterbevegelsen, og et betydelig misjonssenter. Ifølge tradisjonen skal den hellige Ninian ha nådd så langt som til Shetland på sine misjonsreiser. Klostret til den hellige Ninian ble viet til Martin av Tours.

Denne Ninian hadde også sitt eget bønnested i en liten hule nede ved stranden, med utsikt til selene i havet. Ninian lærte at Guds evige ord er reflektert i hvert dyr og i hvert et menneske. Når Ninian skulle velsigne noen, så tegnet han en ring rundt det mennesket med staven sin. Det gjorde han både med mennesker, dyr og landområder som han velsignet. Innenfor denne sirkelen skulle Guds velsignelse manifesteres.

Historien om Ninian har paralleller til helligstedet Selja i Norge. Som kjent kom de første keltiske misjonærene hit, kanskje en gang på 800-tallet. Sunnivakirken som ligger utenfor Sunnivahulen på Selje ligner på Ninians kirke i Isle of Whithorn. Og terasseanlegget på Selja skal ha vært hvitkalket og godt synlig fra havet - kanskje lik Ninians Candida Casa.

Mens jeg har tenkt på den hellige Ninian i dag, har jeg tenkt på at det lyset fra hulen hans som berørte hele Skottland, og sikkert var en inspirasjonskilde for pionermisjonærene som kom til Norge noen hundre år senere, kom fra en annen hule, nemlig fødselsgrotten i Betlehem. Uten lyset fra Betlehem, ville ikke lyset har skint over høyedragene i Skottland og heller ikke skint over Norges kalde kyster.

Det er virkelig noe å takke Gud for. Jeg blir aldri ferdig med å forundre meg over inkarnasjonens mysterium. Dette at Gud ble menneske.

Ved minnedagen for den hellige Ninian, som var den 16. september, er leseteksten hentet fra Salme 104,1-22, Jeg anbefaler gjerne det til videre studium i dag. Bildet viser Ninians hule. Glassmaleriet er også av den hellige Ninian