Langsomhetens rytme

I den gode langsomhetens rytme, rekker jeg å tenke tanker til slutt og kjenne at mitt eget livs indre impulser. I den gode langsomhetens rytme, kan jeg ta meg fram i tilværelsen i min egen takt uten den travelhet som i lengden spiser opp min fred. I den gode langsomhetens rytme, får jeg tid til å gå på jakt etter svaret på det store livsspørsmålene om livets mening. I den gode langsomhetens rytme, får jeg rom for bønn, stillhet og mulighet til meditasjon. I den gode langsomhetens rytme, får jeg gå i takt med hjertets slag og lungenes pust. I den gode langsomhetens rytme, kan jeg i den indre vandringen møte meg selv, andre og Gud, den evige følgesvennen. Langsomhet er ikke et mål i seg selv, men gir en grunnrytme som hele mennesket føler godt. En pilegrim lever derfor med sneglens langsomhet, men kan når det behøves være rask som lynet. (Fra den svenske boken: Ord for vandrere. Pilegrimsmeditasjoner. Verbum)