”Den kristne familien eksisterer ikke for sin egen skyld. Den er skapt for å bringe ære til Gud… Familien tilhører Gud. Han skapte den. Han bestemmer dens indre struktur. Han bestemte dens hensikt og mål… Derfor er det ikke vårt ekteskap, men Hans ekteskap, ikke vårt hjem, men Hans hjem, ikke våre barn, men Hans barn, ikke vår familie, men Hans familie. Dette kan høres ut som gudfryktig snakk, men det viser seg på en meget jordnær måte.”
Ordene tilhører den lutherske presten Larry Christianson. Og jeg deler dette synet helt og fullt.
”Familien er universell som institusjon,” sier den norske sosiologen Sigurd Skirbekk. Og med familie tenker vi først og fremst på den grunnleggende enheten mellom mann og kvinne, foreldre og barn. Skirbekk sier videre: ”Oppbyggingen av de øvrige institusjoner i vårt samfunn forutsetter at familieinstitusjonen klarer å løse sine oppgaver på en tilfredsstillende måte.
Derfor er det ingen tilfeldighet at Guds ord legger så stor vekt på livet i familien. Vi skal ikke lese mye i Bibelen før vi oppdager at familien danner en bakgrunn for alt som sies om menneskelig samliv i Den Hellige Skrift. Det er bare å gå til De 10 bud for å se dette klart og tydelig. To av de ti bud har direkte forbindelse til familien og til ekteskapet, nemlig det fjerde bud om å hedre sine foreldre, og det sjette bud, som forbyr skilsmisse og hor. Men dette er likevel ikke alt. Vi ser også hvordan eiendom, familie og ekteskap er omtalt også i det niende og tiende bud.
Tenk det: Når Gud skapte selve plattformen, eller la selve grunnvollen om du vil, da Han gav utrykk for Sin innerste vilje på fjellet Sinai, da var forholdet mellom foreldre og barn det første Han gav påbud om, nest etter forholdet til seg selv. Bare det burde få oss til å tenke på det faktum at ekteskapet er skapt av Gud, og villet av Gud. Det er dermed hellig, rent og ukrenkelig.
Og Jesus ser det ikke annerledes! Når Han underviser sine disipler om hvordan de skulle leve, plasserer Han undervisningen om ekteskapet og familien helt i sentrum.
I dag finnes det de som fnyser når vi snakker om Skaperordningen. Den avviser de, men da avviser de samtidig Jesu undervisning. For Jesus tar nemlig utgangspunkt i skapelsesfortellingene da Han underviste om ekteskapet! Hør bare: ”Men fra begynnelsen av, ved skapelsen skapte Gud dem til mann og kvinne. Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett. Så er de da ikke lenger to; deres liv er ett. Det som altså Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.” (Mark 10,6-9)
Som jeg skrev i går: Gud skapte mannen og kvinnen, Adam og Eva, ikke Adam og Even.
Den samme undervisningen om ekteskapet som Jesus gir, finner vi også hos Apostlene. Formaningene til ektefellene, til foreldrene og deres barn utgjør en helt naturlig og sentral plass i de apostoliske brevene i vårt nye testamente.
I Hebr 13,4 kan vi lese følgende: ”La ekteskapet holdes i ære av alle, og la ektesengen bevares ren. For Gud vil dømme dem som driver hor eller bryter ekteskapet.” Legg merke til at Hebreerbrevets forfatter legger vekt på at ekteskapet skal holdes i ære av alle! Med andre ord: Alle som bekjenner troen på Jesus, skal verdsette og sette ekteskapet høyt. Det handler om Guds skaperordning, og er innstiftet av Herren selv. Det andre vi skal legge merke til er at ekteskapet er ikke en av flere mulige ordninger for seksuelt samliv. Nei, det er bare innenfor ekteskapets rammer at mann og kvinne kan leve seksuelt sammen. Den Hellige Skrift understreker jo dette at ved ekteskapsinngåelsen blir mann og kvinne ett. Har man sex utenfor ekteskapet, blir man også ett med den man har sex med. ”Vet dere ikke at kroppene deres er Kristi lemmer? Skal jeg da ta Kristi lemmer og gjøre dem til en hores lemmer? Det må ikke skje! Eller vet dere ikke at når noen holder seg til en hore, blir de èn kropp? For det står: De to skal være ett. Men den som holder seg til Kristus, blir èn ånd med ham. Hold dere langt borte fra hor! All synd som et menneske gjør, er utenfor kroppen. Men den som driver hor, synder mot sin egen kropp.” (1.Kor 6,15-18)
Et samliv mellom mennesker av samme kjønn avvises gjennom hele Den Hellige Skrift; og Rom 1,24-28 viser med all tydelighet at en slik livsførsel utløser Herrens vrede mot dem som lever slikt. Homoseksuell adferd er og blir synd: ”Derfor overga Gud dem til urenhet, så de fulgte sitt hjertes lyster og vanæret kroppen sin med hverandre. De byttet ut Guds sannhet med løgn og tilba og dyrket det skapte istedenfor Skaperen, han som er velsignet i evighet. Amen. Derfor overga Gud dem til skammelige lidenskaper. Kvinnene deres byttet ut det naturlige samliv med det unaturlige, På samme måte sluttet mennene å ha naturlige samliv med kvinner og brant i begjær etter hverandre. Menn drev utukt med menn, og de måtte selv ta straffen for sin villfarelse. De brydde seg ikke om å kjenne Gud, derfor overga Gud dem til en sviktende dømmekraft, så de gjør slikt som ikke sømmer seg.”
Kan det sies tydeligere? Homoseksualitet beskrives som urenhet, skammelige lidenskaper, unaturlig. Guds ord kaller dette også en villfarelse. En villfarelse karakterisert ved at man ikke vil lære Gud å kjenne, og følge Hans ord. I den samme teksten ser vi hvordan Gud ser på samlivet mellom en mann og en kvinne. Det kalles et naturlig samliv.
I 1.Kor 7,9 sier apostelen Paulus at kan en mann og en kvinne ikke leve avholdende, skal de gifte seg. Dermed har han også sagt at avholdenhet og ugift stand hører sammen.
Ordene tilhører den lutherske presten Larry Christianson. Og jeg deler dette synet helt og fullt.
”Familien er universell som institusjon,” sier den norske sosiologen Sigurd Skirbekk. Og med familie tenker vi først og fremst på den grunnleggende enheten mellom mann og kvinne, foreldre og barn. Skirbekk sier videre: ”Oppbyggingen av de øvrige institusjoner i vårt samfunn forutsetter at familieinstitusjonen klarer å løse sine oppgaver på en tilfredsstillende måte.
Derfor er det ingen tilfeldighet at Guds ord legger så stor vekt på livet i familien. Vi skal ikke lese mye i Bibelen før vi oppdager at familien danner en bakgrunn for alt som sies om menneskelig samliv i Den Hellige Skrift. Det er bare å gå til De 10 bud for å se dette klart og tydelig. To av de ti bud har direkte forbindelse til familien og til ekteskapet, nemlig det fjerde bud om å hedre sine foreldre, og det sjette bud, som forbyr skilsmisse og hor. Men dette er likevel ikke alt. Vi ser også hvordan eiendom, familie og ekteskap er omtalt også i det niende og tiende bud.
Tenk det: Når Gud skapte selve plattformen, eller la selve grunnvollen om du vil, da Han gav utrykk for Sin innerste vilje på fjellet Sinai, da var forholdet mellom foreldre og barn det første Han gav påbud om, nest etter forholdet til seg selv. Bare det burde få oss til å tenke på det faktum at ekteskapet er skapt av Gud, og villet av Gud. Det er dermed hellig, rent og ukrenkelig.
Og Jesus ser det ikke annerledes! Når Han underviser sine disipler om hvordan de skulle leve, plasserer Han undervisningen om ekteskapet og familien helt i sentrum.
I dag finnes det de som fnyser når vi snakker om Skaperordningen. Den avviser de, men da avviser de samtidig Jesu undervisning. For Jesus tar nemlig utgangspunkt i skapelsesfortellingene da Han underviste om ekteskapet! Hør bare: ”Men fra begynnelsen av, ved skapelsen skapte Gud dem til mann og kvinne. Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett. Så er de da ikke lenger to; deres liv er ett. Det som altså Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.” (Mark 10,6-9)
Som jeg skrev i går: Gud skapte mannen og kvinnen, Adam og Eva, ikke Adam og Even.
Den samme undervisningen om ekteskapet som Jesus gir, finner vi også hos Apostlene. Formaningene til ektefellene, til foreldrene og deres barn utgjør en helt naturlig og sentral plass i de apostoliske brevene i vårt nye testamente.
I Hebr 13,4 kan vi lese følgende: ”La ekteskapet holdes i ære av alle, og la ektesengen bevares ren. For Gud vil dømme dem som driver hor eller bryter ekteskapet.” Legg merke til at Hebreerbrevets forfatter legger vekt på at ekteskapet skal holdes i ære av alle! Med andre ord: Alle som bekjenner troen på Jesus, skal verdsette og sette ekteskapet høyt. Det handler om Guds skaperordning, og er innstiftet av Herren selv. Det andre vi skal legge merke til er at ekteskapet er ikke en av flere mulige ordninger for seksuelt samliv. Nei, det er bare innenfor ekteskapets rammer at mann og kvinne kan leve seksuelt sammen. Den Hellige Skrift understreker jo dette at ved ekteskapsinngåelsen blir mann og kvinne ett. Har man sex utenfor ekteskapet, blir man også ett med den man har sex med. ”Vet dere ikke at kroppene deres er Kristi lemmer? Skal jeg da ta Kristi lemmer og gjøre dem til en hores lemmer? Det må ikke skje! Eller vet dere ikke at når noen holder seg til en hore, blir de èn kropp? For det står: De to skal være ett. Men den som holder seg til Kristus, blir èn ånd med ham. Hold dere langt borte fra hor! All synd som et menneske gjør, er utenfor kroppen. Men den som driver hor, synder mot sin egen kropp.” (1.Kor 6,15-18)
Et samliv mellom mennesker av samme kjønn avvises gjennom hele Den Hellige Skrift; og Rom 1,24-28 viser med all tydelighet at en slik livsførsel utløser Herrens vrede mot dem som lever slikt. Homoseksuell adferd er og blir synd: ”Derfor overga Gud dem til urenhet, så de fulgte sitt hjertes lyster og vanæret kroppen sin med hverandre. De byttet ut Guds sannhet med løgn og tilba og dyrket det skapte istedenfor Skaperen, han som er velsignet i evighet. Amen. Derfor overga Gud dem til skammelige lidenskaper. Kvinnene deres byttet ut det naturlige samliv med det unaturlige, På samme måte sluttet mennene å ha naturlige samliv med kvinner og brant i begjær etter hverandre. Menn drev utukt med menn, og de måtte selv ta straffen for sin villfarelse. De brydde seg ikke om å kjenne Gud, derfor overga Gud dem til en sviktende dømmekraft, så de gjør slikt som ikke sømmer seg.”
Kan det sies tydeligere? Homoseksualitet beskrives som urenhet, skammelige lidenskaper, unaturlig. Guds ord kaller dette også en villfarelse. En villfarelse karakterisert ved at man ikke vil lære Gud å kjenne, og følge Hans ord. I den samme teksten ser vi hvordan Gud ser på samlivet mellom en mann og en kvinne. Det kalles et naturlig samliv.
I 1.Kor 7,9 sier apostelen Paulus at kan en mann og en kvinne ikke leve avholdende, skal de gifte seg. Dermed har han også sagt at avholdenhet og ugift stand hører sammen.
Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.
SvarSlett