Far, i dine hender overgir jeg min ånd

"Far, i Dine hender overgir jeg min ånd."

Denne bønnen Jesus bad på korset, rett før Han døde, er blitt "min" bønn. Det er overgivelsens bønn. I disse dager kjennes det både rett, og godt å be nettopp denne bønnen. Fredag mottok jeg et brev hvis innhold endrer min livskurs hva angår min fremtid.

Men jeg vet også at mitt liv, og min fremtid er i Guds hender, og min lengsel er at Hans vilje skal skje, til Hans navns ære, i alle ting. Det høres kanskje fromt ut, men jeg er kommet hit i livet nå. Og hvor skulle jeg være tryggere? Når Han som har skapt meg, elsker meg, er den som også tar imot meg og holder meg, da er jeg på det tryggeste sted som det er mulig å være. For tiden og for evigheten. Alt blir ikke alltid slik vi hadde tenkt, og lagt planer for. Gud i sin visdom ville det annerledes. Og det ligger en skjult velsignelse i ubesvarte bønner.

I det siste brevet den kinesiske husmenighetslederen Watchman Nee skrev, rett før han døde, etter å ha tilbrakt 20 år i kinesiske fangeleire, kunne man lese følgende:

"I min sykdom forblir mitt hjerte fyllt av glede."

Jeg ber om at jeg skal være i stand til å avlegge samme vitnesbyrd.