I en av sine bøker skriver den amerikanske pastoren Francis Frangipane følgende: "Det er bare èn grunn til at de fleste menigheter ikke opplever åndelig vekst: De har ennå ikke funnet Gud!"
Jeg tror Frangipane har helt rett. Det er en påtagelig mangel på Gudsfrykt i blant oss. Og fordi vi mangler Gudsfrykt, vil mye av det vi gjør bare dreie seg om det menneskelige og det Bibelen kaller kjødelig. Jeg har tenkt mye på noe Jesus sa, i forlengelsen av helbredelsen av den syke i Betesda, slik det er gjengitt hos Johannes: "Hvordan kan dere tro, dere som vil ta ære av mennesker, og ikke søker ære hos den eneste Gud." (Joh 5,44)
All menneskelig ære blekner i lyset av Guds herlighet og hellighet. Det er når vi søker Gud, for Guds egen skyld, og retter all vår oppmerksomhet mot Ham, at Gud blir æret. Måtte vi la innholdet i Salme 115,1 gripe tak i oss, og måtte vi be som denne salmisten: "Ikke oss, Herre, ikke oss, men ditt navn gi du ære for din miskunnhets og din trofasthets skyld."
Når Gud gjester oss da blir vi ikke så opptatt av å markedsføre våre egne meninger! Da dreier ikke alt seg om meg, mitt og mine lenger, men om Den Allmektige Gud. Det finnes ingen snarveier om vi skal erfare Guds kraft, men det er kraft i et Gudfryktig liv. Og ydmykhet går alltid forut for hellighet. Allen Bond har sagt: "Jo mer jeg vokser i Gud, jo mindre blir jeg." Sannheten i det utsagnet opplever vi, bare ved å gjøre oss erfaringer av at Gud ydmyker oss og gjør oss helt avhengige av Ham. Vi må erfare sannheten i Jesu egne ord: "For uten meg kan dere ingen ting gjøre." (Joh 15,5b) For dette er mye mer enn ord, dette er en dyp åndelig sannhet. Og jeg tror vi må erfare sannheten i de ordene, mer enn en gang i våre liv!
Gudsfrykt er nok blitt et gammeldags og mindre positivt begrep blant oss. Det synes vanskelig å kombinere troen på at Gud elsker oss med klare tanker om hva det innebærer å ha Jesus som Herre i livet sitt. Den som snakker om at vi daglig må omvende oss, kan bli anklaget for ikke å ha forstått hvor stor Guds kjærlighet og nåde er. Kan du definere begrepet "gudsfrykt", Bjørn Olav?
SvarSlettVeldig bra! Jeg er veldig enig i at vi i dag mangler Gudsfrykt.Jeg syns det er trist. Men når jeg sørger over det, så syns jeg det er godt å høre på Paul Washer. jeg tror han er baptist. Han vet ihvertfall hva Gudsfrykt er! Har du hørt noen av hans predikninger? Det finns mange inne på You Tube.
SvarSletthttp://www.youtube.com/results?search_query=Paul+Washer&search=Search
Rudie
SvarSlettJeg anbefaler alle å høre på talen som du har lagt ut link til.
Statistiske undersøkelser kan ikke lenger påvise forskjell mellom kristne og ikke-kristne sier han. Og Billy Graham antok at kun 5% av de "kristne" er frelst.
Mye av det Washer snakker om har jeg tenkt på i mange år. Ingen blir frelst av å si at de "tar i mot Jesus". Og ingen kan vente at Den Hellige Ånd skal virke gjennom mennesker som kler seg sexy, eller som underholder seg med ugudelig eller antikristelige filmer og programmer, og skikker seg lik verden, eller godtar at dette skal kunne aksepteres i kristne menigheter.
Det er en stund siden jeg var ungdom, men man kan jo spørre seg om situasjonen er bedere i Norge enn i USA?
Hva mener du?
Ah, så Jesu frelsesverk på Golgata er altså ikke nok. Man må i tillegg passe på å kle seg riktig for å være frelst.
SvarSlettGreit å vite.
Leif Erik. Takk for innspillet. Jeg forbereder en egen bloggartikkel som vil omhandle det bibelske synet på Gudsfrykten. Jeg regner med å publisere den enten i dag (søndag 9. september) eller i morgen. Det er vanskelig å gi et kort svar på spørsmålet ditt, derfor velger jeg å skrive mer utfyllende om temaet.
SvarSlettRudie: Takk for tipset. Har nettopp vært innom nettsiden til Paul Washert, som for meg var et nytt bekjentskap. Her synes det å være mye spennende, og meget tidsaktuelt stoff. Vil bruke litt tid på å se nærmere på dette.
SvarSlettBle visst en t medsom ikke skulle være der. Vedkommende heter selvsagt Paul Washer.
SvarSlettEt liv med Jesus, hvor Han er Herre i ens liv, får naturligvis konsekvenser for vår oppførsel, livsstil. Det er noe som fortsatt heter sømmelighet. En kristen som har Jesus som Herre, er bevisst at han eller henne ikke kler seg utfordrende,og apellerer til det kjødelige. En samtale om dette er ført tidligere på denne bloggen.
SvarSlettJeg kom til å tenke på Paulus sitt andre brev til Timoteus, kap. 3, v. 1-9. Her sier Paulus noe om vår tids menneskers forhold til Gudsfykt; I det ytre har de Gudsfrykt, men de fornekter dens kraft.
SvarSlettNåja. Her gjøres "sømmelighet" til to ting som blir nokså problematisk:
SvarSlett1) En objektiv størrelse.
2) En forutsetning for frelsen.
Objektiv størrelse? Forutsetning for frelsen?
SvarSlettSømmelighet kjennetegner de som har Jesus som herre i livet. Det vil si, de som lever i tråd med det han sa. Usømmelighet derimot kjennetegner ofte mennesker som forkaster Ham eller rett og slett oppkaller sin egenkomponerte (fortolkede) gudsvariant etter Ham.
Joh 3,19-21:
Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket høyere enn lyset, fordi deres gjerninger var onde. For den som gjør det onde, hater lyset og vil ikke komme til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli avslørt. Men den som følger sannheten, kommer til lyset, for at det skal bli klart at hans gjerninger er gjort i Gud."
Ja, hva er "å kle seg sexy", slik anonym utlegger ideen om usømmelighet? Alt annet enn burka?
SvarSlettBurka? vel...
SvarSlettDet har faktisk aldri falt meg inn at dette er et vanskelig spørsmål.
De som lager motene legger aldri sjul på hva de vektlegger, og det er vanligvis ikke "sømmelighet". Reklamen fra en del av klesbutikkene sier vel ofte mer enn nok.
De som kjenner dagens ungdomskultur vet også litt om ungdommens egne holdninger til slikt. Eldre også forsåvidt. Det henger sammen. Det folk uttrykker med sine "livsstilprodukter" representerer sier mye om deres holdninger. Ønsker noen å bortforklare dette så vil jeg utfordre dem til å høre på talen til Washer som linken peker til. Jeg synes han annskueliggjør ting på en mye bedre måte enn jeg greier.
Man behøver vel ikke kle seg i burka for å kle seg sømmelig. Jeg tror faktisk de aller fleste vet hva det vil si, om de tenker seg litt om. Når man f.eks skal synge lovsanger i et kor, eller for den saks skyld stiller seg frem alene foran en forsamling, så vet de fleste hva som da sømmer seg. Et godt råd og følge er det apostelen Paulus gir i Fil 4,8: "Til slutt, søsken: Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verd å elske og akte, all god gjerning og alt som fortjener ros, legg vinn på det."
SvarSlettFor å si det slik: Jeg tror neppe Ivar Kvistum stiller i shorts og t-skjorte når han går i en begravelse. Hvorfor ikke, foresten? Fordi det ganske enkelt ikke sømmer seg. Det er helt opplagt. Hvorfor er det så problematisk å snakke om sømmelighet i andre sammenhenger?
SvarSlettSiden Jesus ikke sier noe om hvilken skjørtelengde som kvalifiserer til frelse og/eller fortapelse, er vi overlatt andres vurderinger av hva som til enhver tid er "sømmelig".
SvarSlettJeg er stygt redd for at fundamentalistiske kristne her som i andre sammenhenger blander sammen sin egen smak, livstolkning og preferanser med den "evige sannhet".
Jeg har - for å si det forsiktig - ingen tillit til at fundamentalistiske kristne er i stand til å vurdere grensene for sømmelighet i noe annet miljø enn sitt eget.
Ser du virkelig ikke, Bjørn Olav, at dette er et kulturspørsmål? Eller må nyomvendte kristne i Papua Ny Guinea ha på seg foldeskjørt og kniplingsbluse, de også?
Da går jeg ut fra at Kvistum synes det er greit å gå i shorts og tskjorte i en begravelse.
SvarSlettDet der var ikke saklig, Hansen. Slik svarer du fordi du er tom for argumenter.
SvarSlettJeg gjentar spørsmålet i innlegget over. Det burde ikke være vanskelig å svare på.
Jo, det er sakelig. Både du og jeg ville ha valgt å kle oss i pene, ordentlige klær når vi går i en begravelse. Av hensyn til avdøde, avdødes familie og venner. Slik gjør både du og jeg i mange ulike sammenhenger. Vi har hensyn. Slik burde det også være når man feirer gudstjeneste.
SvarSlettSom en kristen med Jesus som Herre, søker man også å ære Ham med sitt liv. Det finnes noe som kalles bluferdighet, selv om ordet er gått ut på dato i dagens dekadente samfunn. Bibelen omtaler dette, og sier det er enkelte kroppsdeler vi dekker til. Dagens samfunn er svært sexfiksert. Jeg synes vi som kristne bør leve i følge det riket vi representerer, og det har andre verdier enn denne verden.
Det usaklige i innlegget ditt handler om at du fastslår hvordan jeg går kledd i begravelse, enda det ikke er riktig. Du har ikke noe grunnlag for en slik absurd påstand, og den er selvsagt feil.
SvarSlettMen hva som er "dekadent" og hva som er anstendig, er et kulturspørsmål.
Derfor gjentar jeg:
Hvem definerer hva som er "pent og ordentlig"? Og hvem kan gjøre det på vegne av Gud?
Ser du virkelig ikke at dine egne kulturelle forutsetninger kan komme i veien her?
Et godt eksempel: Faren min bruker av og til å fortelle om et hippiebryllup han og moder'n var gjester i på begynnelsen av 70-tallet. Brudeparet var involvert i Jesus-bevegelsen, og en rekke av gjestene gikk barbeint, i poncho, hadde langt hår etc.
Kort sagt: De var kledd for fortapelse, skulle man ta til følge den kristenkonservative kleskodeks den gangen. Flere hadde til og med skjegg som ligner på ditt.
Beklager, Hansen, men akkurat nå minner du litt om Rolv Wesenlund som klager over at humoren var så mye morsommere før.
Og for å understreke det kulturelle: Når jeg nevnte Papua Ny Guinea, er det fordi kvinner tradisjonelt går toppløse til hverdags.
SvarSlettDet ville selsagt være helt uhørt i vår kultur (og bli forbundet med noe seksuelt etc.) men deres kontekst er en annen.
Hvorfor skal dere kristenkonservative stenge Jesus inne i slike trange kulturelle rammer? Det er ikke slik man når ut med evangeliet.
Jeg er fortsatt så "enfoldig" at jeg tror du forstår hva jeg snakker om, Kvistum. Jeg snakker ikke om klesstil, men om anstendighet og bluferdighet. Det er ikke bare "toppløst" som oppfattes som seksuelt. Som jeg alt har sagt: man står ikke på en plattform, eller deltar i en gdustjeneste, kledd på en måte som fremhever ens seksualitet. Vanskeligere er det ikke.
SvarSlettJaha. Jeg synes det er kjempevanskelig. Hva er det som "framhever seksualitet", da?
SvarSlettAlle som har reist litt i verden, eller som har vært i ulike forsamlinger i Oslo og andre steder, vet hvordan dette varierer.
Det finnes forsamlinger hvor man mener at bukser på kvinner "framhever seksualitet"? Er det lov å være uenig i det?
Dette er alvor: Når spørsmålet om "anstendig klesstil" knyttes til frelse, blir det altså slik at evigheten avgjøres av hvordan bestemte MENNESKER vurderer hva du har på deg.
Tar du virkelig på deg den oppgaven?
Min avdøde mormor led under dette hele sitt voksne liv fordi hun brøt kleskoden i pinsemenigheten. Var det et spørsmål om frelse og fortapelse? Er det virkelig så smått?
Nei, jeg tror ikke dette er et spørsmål om frelse/fortapelse. Men vi har et ansvar for ikke å bringe mennesker til fall. Og vi skal heller ikke vanære Gud. Er utgangspunktet at vi skal ære Gud med våre liv, så blir ikke dette så veldig vanskelig. Da benytter man ikke klær som fremhever ens seksualitet.
SvarSlettDette har vi samtalt om før, og vi ble ikke enige da heller. Utgangspunktet vårt er så forskjellig som det går ann å bli. Det respekterer jeg.
Hvis vi har ansvar for "ikke å bringe mennesker til fall", hvor mange tror du ikke er blitt utvist og jaget bort fra kristne forsamlinger fordi de ikke har innfridd de KULTURELLE forventningene som de møtes med?
SvarSlettMin erfaring er at man har så dårlig utviklede ferdigheter når det gjelder selvkritikk og refleksjon at denne kulturen veldig lett forveksles med Guds vilje. Eller for å bruke et bibelsk begrep: Man prøver ikke åndene.
Skal man ære Gud med sitt liv, bør man begynne med to ting:
1) Ydmykhet i forhold til at egen posisjon er like subjektiv og kulturbetinget som alle andre. Gud er Gud. Vi er ikke Gud.
2) Vise raushet og anerkjennelse overfor nesten. Vi skal ikke dømme. Jesus spiser med tollere, syndere, horer og halliker. Er han opptatt av "dress code"?
Jeg omgås alle slags mennesker. Det har jeg ingen problemer med. I russiske fengsler har jeg holdt rundt noen, av de mest skitne og illeluktende mennesker jeg noensinne har møtt. Noen av dem var drapsmenn.
SvarSlettMen det er forskjell på mennesker som er frelst og har Jesus som Herre i sitt liv,og de som ikke er det. Vi er kalt til helliggjørelse, og til å leve hellige liv.
Synet på hva som er "et hellig liv" vil nok variere. Jeg har gjort mine erfaringer med organisert kristenhet og er ikke nevneverdig imponert, for å si det sånn.
SvarSlettNå setter jeg punktum. God natt.
Unnskyld, før jeg tar natta:
SvarSlettDet forundrer meg virkelig at du ikke klarer å se at bedømmelsen av hva som er "sømmelig" beror på de kulturelle forutsetningene hos den som bedømmer.
Det er da et åpenbart faktum, siden hvem som helst kan se med sine egne øyne at vurderingen av anstendighet varierer med sammenhengen.
Nå hadde du jo satt punktum. Som jeg har påpekt: vårt utgangspunkt er så forskjellig som det er mulig å ha. Vi ser annerledes på svært mye, og vi kommer ikke lenger enn å si at vi ser forskjellig på dette også.
SvarSlettJeg har skrevet, og står for det: Har man Jesus som Herre i sitt liv, er man opptatt av å leve nært Ham. Da lengter man også etter å leve et hellig og rent liv. Med det som utgangspunkt velger man klær som passer seg, og ikke støter mennesker, som ikke apellerer til det seksuelle. Jeg tror faktisk ikke det er så veldig vanskelig, om folk tenker seg om. Du gjør dette til et mye større problem enn det som det vitterlig er.
La meg gi deg et eksempel, og folk må gjerne mene jeg er håpløst gammeldags: Men jeg synes ikke det er anstendig at jenter står og vrikker og vrir seg i miniskjørt,med dypt utringede bluser,når de deltar i et lovsangskor, på plattformen i en kirke. Da kan man gjerne ha på seg noe annet. Jeg synes heller ikke det er anstendig for gutter å stå med shorts og t-skjorte på, når de synger i samme gruppe, for den saks skyld. Jeg er ikke kommet for å delta i en popkonsert, men for å lovprise og tilbe Den hellige Gud.
Det er jammen sant at det går ann å ha rent utrolig forskjellige utganspunkt for sine meninger.
SvarSlettIngenting er mer illustrerende og beskrivende for menneskenes forhold til Gud enn deres kultur. Hvis man mener at det å følge Jesus er noe som skal foregå på den etablerte kulturens betingelser, så vet man ikke mye om hvordan kristendommen har blitt utbredt i verden. Faktisk mistenker jeg slike for å gjøre seg vesentlig mindre opplyste enn det de egentlig er.
Hor og umoral preger det norske sammfunnet i en grad vi ikke har sett maken til i nyere tid. Man skal leve svært isolert for ikke å oppdage dette. Og denne kulturen preger de "kristne" miljøene i stadig større grad.
De gangene i mitt liv hvor jeg har tenkt med meg selv at hvis noe skulle gjøre meg frafallen så måtte det nettopp være i de tilfellene jeg stod i fare for å bli dratt inn i "kristne" miljøer hvor kulturen og Bibelen levde sine liv uavhengig av hverandre. Folk tar seg de utroligste friheter, og andre gjør gode miner til slett spill.
Og hvis noen vil stikke hodet inn i et vepsebol så kan de bare peke på forskjellen mellom virkeligheten og det som står i Bibelen. I tillegg til å måtte kjempe mot slike "vindmøler" av noen holdninger som Kvistum står for, så må man kjempe mot ledere som kun ønsker å tekkes mennesker, som vil beholde mest mulig "ro og fred" og flest mulig tilhørere av hensyn til det etablerte. De vet hva de skal si for å "virke passe radikale" uten å konfrontere menigheten med synden på en slik måte at folk virkelig blir nødt til ta konsekvensen av det.
Og dette er etter min mening den største synden i dag. Man forholder seg langt på vei til menigheten som om den var en "misjonsmark". Og man henvender seg ikke til individer, men heller til en "upersonlig tilstand" som liksom ikke er forpliktende for enkeltmennesket.
Det jeg har sett og erfart i slike sammenhenger ville jeg aldri trodd var mulig.
I dag sier jeg rett ut: jeg er overbevist om at kleskultur kan føre mennesker til fortapelse. Det er ikke av praktiske grunner man bruker klær som gir inntrykk av å være malt på kroppen. Det er ikke av praktiske grunner man bruker "hyssingunderbukser og korte sjørt. Det er ikke av praktiske årsaker man drar trange bukser langt inn i rumpa. Dette er bevisste kulturutrykk for en horekultur som preger store deler av befolkningen i den vestlige verden. En frafallskultur i et postkristent samfunn. Og har man virkelig valgt og følge Jesus, så spiller det ingen rolle om man står på en platform og synger lovsanger eller fungerer i dagliglivet. Skiller man mellom dette forsterker man bare dobbeltmoralen ytteligere. Jeg har faktisk sett ungdom skifte klær i slike tilfeller. Det vet nemlig godt hva som er sømmelig. Da sangen var over dro man sine trange buksr opp i skrittet igjen og forsvant.
Det jeg ikke forstår er folks krampaktige forsøk på å forrene kristendommen og frafallskulturen, og skape ett fellesutrykk for dette, og kalle det feks. kristendom under veis. Hva oppnår man egentlig med dette? Har noen virkelig tenkt over dette? Tror man at man kan ta kontroll over Gud? Eller ønsker man bare å bryte ned troen hos folk?
Jeg forstår det ikke. Ikke med mindre man skulle tro at man var en ny representant for en helt ny gud. Det står jo forresten skrevet noe i Bibelen om akkurat dette også.
Men, Hansen, hva om det vrikkende lovsangskoret hadde befunnet seg i en afrikansk menighet...?
SvarSlettDu bekrefter jo selv poenget mitt: Vi SER ANNERLEDES på mye. Ja, nettopp. Slik er mennesker.
Forskjellen er at jeg ikke går i den fella at jeg blander sammen mitt perspektiv med Guds perspektiv.
Det som er ille, er at du forventer at andre skal tilpasse seg DINE grenser, mens du ikke beveger deg en millimeter for å tilpasse seg DERES.
Til anonym: Denne formen for tenkning, at kvinnen må kle seg på en bestemt måte for ikke å provosere mannens "ustyrlige" begjær, slik at han fristes ut av sin hellighet og til fall, har vi sett mange steder og i mange sammenhenger. Burkaen er et ektefødt barn av en slik holdning.
SvarSlettDet er anonym som har problemet her og ikke kvinnene han har vanskeligheter med å forholde seg til. Det er ingen løsning at andre skal pålegges restriksjoner for å unngå å trigge anonyms seksuelle frustrasjoner.
Mitt råd må være å fantasere litt mindre om hva som befinner seg i den andre enden av g-strengen. Ta deg sammen, rett og slett.
Jeg har vært i afrikanske menigheter med fullt trøkk og vel så det, Kvistum, uten at de som har deltatt i lovsangskoret har vært uanstendige av den grunn. Jeg vil si alle sammen var svært tekkelig kledd.
SvarSlettJeg synes det må være et tankekors for deg at du så ivrig forsvarer det sexfikserte samfunnet og dens normer som du gjør. Er det dette som er den store liberale friheten, fremskrittet for menneskeheten?
Ellers er jeg helt enig med anonym som skriver at det ikke bør være forskjell på hverdag og helg, med hensyn til hvordan vi kler oss. Om det ble oppfattet slik, at jeg mente det var en forskjell, så ordla jeg meg klønete.
Når Kvistum og jeg ser annerledes på ting - svært annerledes, er det ikke fordi vi bare er forskjellig som mennesker, men fordi vi har et helt forskjellig syn på Bibelen.
Det som er et tankekors, er at du ikke forstår hva jeg forsvarer og hva jeg kritiserer.
SvarSlettJeg forsvarer IKKE det "sexfikserte samfunnet", hva vi nå legger i det, men jeg kritiserer ideen om at kristenfundamentalister skal kunne vurdere objektivt og på Guds vegne hva som er "sømmelig" - hevet over kulturell kontekst. Jeg har ikke snakket om det "sexfikserte samfunnet" med ett ord.
Og ja: Jeg forsvarer for eksempel kvinners rett til å kunne kle seg uten å måtte underordne seg føringer fra religiøse menn.
Men du har antagelig rett i en ting: Hvis det er bibelsynet ditt som fører til de holdningene du legger for dagen, er det "bevis" godt nok for at ditt bibelsyn er totalt feil. Jeg ville ikke engang hatt det om det skulle vært riktig.
Det er interessant at afrikanerne var "tekkelig" kledd. Misjonærene hadde vel gjort jobben sin, da.
SvarSlettDet er jo interessant å se hvilke stereotype holdninger Kvistum har til afrikanere! De fleste av dem løper ikke rundt i bushen nakne, Kvistum.
SvarSlettah, du vil ha meg til å framstå som rasist også. Skittent og usaklig triks igjen. Nærmer du deg ikke grensen for sjikane, synes du?
SvarSlettNei, de gjør ikke det. Men du skal nok se at de vrikker litt på rompa når de danser.
Og kniplingsblusene, foldeskjørtene og knestrømpene har de fått av europeiske misjonærer som gikk til verket med dyp forakt for afrikansk kultur.
Misjonærenes etnosentrisme gjør du deg selv til eksponent for. Har ikke du snakket om hele kontinenter som "ligger i mørket". Jeg husker det godt.
Stereotypt? Kom ikke her.
Ja, forresten: Du kunne godt beklage at du beskylder meg for å "forsvare det sexfikserte samfunnet". Nå har jeg fortalt deg at du tar feil. Men du velger selvsagt en annen taktikk.
SvarSlettNei, hvor har du det fra at jeg tror om deg at du er rasist? Jeg bare påpeker at det afrikanske samfunnet er ganske så sammensatt, og jeg synes din argumentasjon er ganske stereotyp med tanke på det eksemplet du selv trakk fram.
SvarSlettSynes du det er helt i orden du da, at folk kan kle seg som den enkelte synes, uansett anledning? At det ikke finnes noen normer for god takt og tone?
Å, hjelp.
SvarSlettNei. Selvsagt tar man hensyn.
Men jeg gjentar: Hvem er i posisjon til å definere hva som er "tekkelig" - og på hvilket grunnlag?
Ja, Afrika er stort. Men likevel: I Afrika - og en del andre steder -finnes kulturuttrykk som innebærer at man beveger kroppen mens man danser.
Og dans er kjempefint! Bibelen er full av eksempler på dans. Jeg har gode venner, som er gode dansere. Deres lovsangsdans har virkelig berørt meg dypt. Tre av dem er menn, som jeg traff på Fire from the North konferansen på Shetland, for noen få år siden.
SvarSlettOg jeg gjentar svaret mitt til det kjedsommelige, Kvistum: Jeg tror de fleste har antenner til å forstå hva som er tekkelig og anstendig, avhengig av tid, sted og mennesker man er sammen med.
SvarSlettSå hvorfor er det da så mange som er uenige med deg? Er det bare du som har antenner?
SvarSlettDu krydrer denne bloggen med masse bilder av kvinner med skaut og lange, svarte kjoler. ER dette normen for tekkelighet?
Jeg tror faktisk ikke det er så mange som er uenige med meg, Kvistum. Så vidt jeg ser er du den eneste som reagerer så sterkt på dette.
SvarSlettMen du har rett i at det er enkelte som kler seg uanstendig. Enkelte av dem har kanskje ikke tenkt over problematikken rundt dette, andre er så fanget inn av vår tid, at de har gitt seg helt hen til å elske verden.
Apostelen Johannes, som er blitt kalt kjærlighetens apostel, skriver om dette i sitt første brev: "Elsk ikke verden, heller ikke det som er i verden! Den som elsker verden, har ikke kjærligheten til Far i seg. For alt som er i verden - kroppens begjær, øynenes begjær og skrytet av alt en eier - det er ikke av Far, men av verden. For verden går til grunne med alt sitt begjær, men den som gjør Guds vilje, består til evig tid." (1.Joh 2,15-17)
Bildene du henviser til er bilder av mine anabaptistiske venner, og kjolene er da slett ikke bare svarte! Ganske så fargerike spør du meg. Jeg synes de er flotte jeg, og dette er mennesker jeg trives veldig godt sammen med. Så herlig frie de er, fra mangt og mye som vi drar med oss. Du skulle ta deg en prat med dem.
Du er useriøs Kvistum. Du kaster ut påstander om ting du ikke engang gidder å skjekke. I dag kan du få allverdens innformasjon på nettet.
SvarSlettAt de bibelkritiske tilnærmingsmetodene var et velkjent tysk fenomen vet de fleste som har lest litt historie.
Hei, anonym. Vil du påstå at jeg er useriøs, kan vi snakke om det. Men da forventer jeg at du forteller hvem du er.
SvarSlettAlt annet er... ja... useriøst.
Hansen: Når ikke flere reagerer, er det fordi du leses av en nokså homogen gruppe mennesker som deler dine oppfatninger. Jeg er jo ikke en av dem.
SvarSlettDet er veldig mange som er enige med Bjørn Olav. Også blant ikke-kristne. De lever ikke bestandig opp til det de vet er rett, men mange, flere enn man skulle tro, er ærlige nok til å innrømme det.
SvarSlettSelv har jeg "levd noen år i verden", og føler at jeg har noe kunnskap om det jeg skriver om.
Det du skriver er påstander og tom retorikk. Du snakker om "etikk", men angriper kun grunnleggende kristne verdier.
Identitet, anonym, identitet?
SvarSlettEllers har vi ikke noe å snakke om.
Vi har ikke stort og snakke om Kvistum. Jeg har møtt alt for mange av din type i mitt liv.
SvarSlettDu sier du vil diskutere "sak", men det du gjør er kun og bruke dette som utganspunkt for å være simpel. Det er så tydelig for alle at det ikke er farlig å si det.
Fortell oss heller om hva som gjør din personlig tolkning av Bibelen så mye mer troverdig. Er du profet?
Du gir utrykk for at klassisk kristendom kun er menneskelige oppfattninger. Og da spør jeg, hva bygger din egen etikk på? Har du en fått en åpenbaring av Gud?
Eller påstår du bare at din egen menneskelige oppfattninger er så mye mer høyverdig.
Gjør dette troverdig for oss. Din argumentasjon hittil er nemlig ikke særlig troverdig.
Og når det gjelder dine angrep på Bjørn Olav, tror du han skal gjøre statskupp? Og hvis ikke, har han ikke rett til å stå for noe. Vet du ikke at det nettopp er vitsen med demokratiet.
Når du angriper mennesker offentlig i et demorkati for å ha en personlig mening, så er du ikke stort annet enn en... -nei jeg skal ikke si det. (stalinist)
Anonym: Jeg tar deg ikke alvorlig. Ikke så lenge du er anonym.
SvarSlett