Finnes det hellige steder? I 2.Mos 3 leser vi om Moses som klatrer opp på "Guds fjell, Horeb", hvor Herren viser seg for ham i en brennende tornebusk. Når Moses forsøker å tre nærmere "dette underfulle synet" så sier Gud: "Kom ikke nærmere! Ta dine sko av deg! For det stedet du står på, er hellig jord." (2.Mos 3,1-5) Våre keltiske kristne venner talte om noe de kalte for "tynn steder", som var "hellige steder". Hva mente de med det? For kelterne var det hevet over en hver tvil at det fantes en synlig og en usynlig verden. Den synlige og den usynlige var vevd sammen, like sikkert som luften vi puster og maten vi spiser blandes sammen for å gi liv til våre kropper. Et slikt "tynt sted" var et sted hvor nærværet av det usynlige på disse stedene nærmest ble håndgripelig. Våre keltiske forfedre så på slike steder som hellige steder eller hellige rom. Disse stedene var:
* Stasjoner eller stoppesteder på vår personlige vandring mot helhet - steder hvor vi stanser opp og blir stående, i ærefrykt, hvor barrieren mellom vårt tidsbundne og vårt evighets søkende jeg er på sitt laveste.
* Disse stedene er som sakramenter - de lar noe av mysteriet bli inkarnert.
* Disse stedene inviterer oss til å erfare glimt av det transendentale og hjelper oss til å leve våre hverdagsliv i lyset fra relalitetene som finnes utenfor oss selv.
*Slike steder vil alltid bli personlige. Vi dras tilbake dit. samtidig som disse stedene også er steder for fellesskap, som er hellige også for andre enn oss selv.
* De taler også til våre hjerter på en personlig måte, som en venn ville tale til oss. De taler om erfaringer vi kan gjøre oss med Gud.
Gjennom årenes løp har jeg vært på noen slike steder, som for meg personlig har hatt stor betydning, ja til og med av livsforvandlende karakter. Et av disse stedene er Gravhagen i Jerusalem. Å vandre rundt i hagen, eller sitte foran den tomme graven, står for meg som noe av det aller sterkeste jeg har vært med på. Utenfor det travle livet i Jerusalem, mens det inne i hagen er stille, så stille at en kan høre fuglene som synger. Duften fra blomstene, ja hele den mettede atmosfæren, er så spesiell. Hit drømmer jeg om å komme tilbake. Da vil jeg på nytt ha Bibelen min med meg, og sette meg i stille bønn og meditasjon. Men jeg har andre slike steder også: Grotteklostret i Pskov i Russland, Hl. Trifons kloster i Norge, noen steder vi besøkte da vi var på Shetland, et hus hvor en 90 årig bønnekjempe bodde. Jeg skal komme tilbake til disse stedene senere på bloggen. Kanskje har du noen du kunne fortelle om, hvor du har møtt Herren Jesus på en spesiell måte.
Ja, jeg har noen slike spesielle steder der jeg har møtt Gud. Vil ta fram ett her. Fra jeg var liten skolejente og leste i Bibelhistorien om "Abraham i Mamrelund", ønsket jeg inderlig å få se dette stedet. Det var en lengsel i meg å få "møte" den troen han hadde og jeg visste at om eller når jeg kom dit ville noe skje med meg. For noen år siden var vi i Israel, vi sto på et tak og så ned på arabiske soldater da min sønn tok meg i armen og sa: Se oppover, mamma, der er Mamrelunden du har fortalt om.
SvarSlettTid og rom forsvant for meg. Jeg var DER, og bare visste at troen min ville ta en annen retning etter dette. Jeg var kristen, men nå ville jeg heller kalle meg troende. Kjendte på et fellesskap med alle Guds barn og en glede over at jeg levde i en tid hvor løftet om Jesus og Hans gjerning for oss var fullbrakt. Leser ofte historien om Abraham og gleder meg over den. Hilsen Karin.
Takk for at du deler denne sterke historien med oss, Karin. Jeg har ikke sett dette stedet i Israel selv, men det er også en av mine drømmer. Jeg håper det blir en anledning for meg til å reise til Israel denne høsten, så kanskje...! Ha en velsignet helg.
SvarSlett