I går skjedde det noe viktig i Norge. Det ble skrevet kirkehistorie. Fire prester i Den norske kirke varslet at de vil frasi seg homofililiberale biskopers tilsyn, og de vil be om alternativt kirkelig tilsyn. Bakgrunnen for dette er jo den sørgelige utviklingen vi ser i Den norske kirke, som nå også toppet seg med vedtaket i Kirkerådet. Dette vedtaket innebærer som kjent vigsling og ansettelse av homofile samboende. Et slikt vedtak innebærer at Kirkens enhet nå er brutt, og det vil få store konsekvenser for det økumeniske samarbeidet, ikke minst overfor kirker som står for klassisk bibelsk tro.
Avisen Dagen bringer i dag et fire helsiders oppslag, hvor også selve basisdokumentet disse fire prestene har forfattet foreligger i sin helhet. På NRK Alltid Nyheter i går, ble sjefredaktør Jon Magne Lund i Vårt Land intervjuet, og han sa i den forbindelse at mer enn halvparten av prestene i Den norske Kirke er imot vedtaket i Kirkerådet. Det er det grunn til å takke Gud for. Det er to sogneprester og to teologer i spesialstillinger som står bak dokumentene som ble offentliggjort i går, og som altså står på trykk i avisen Dagen i dag. De to dokumentene: "For enhetens skyld" og "Carissimi", inviterer også til tilslutningsunderskrifter, hvor leg og lærd i Den norske kirke inviteres til å skrive under. På lederplass skriver avisen Dagen i dag: "Vi mener på fullt alvor at dette oppropet og dette basisdokumentet kan være den siste anledning bekjennelseskirkens folk innenfor Den norske kirke overhodet vil få til å vitne med bredde, representativitet, troskap og tyngde for Herrens ord og den sunne læren inn i den norske kirkesituasjonen." Jeg tror Dagens redaktør har helt rett. Nå står veldig mye på spill. Prestene som har forfattet dokumentene, sogneprest Dag Øivind Østereng, Knut Alfsvåg, Sverre Langeland og Joachim F. Grün, tar til orde for fire konkrete reaksjoner som følge av den utviklingen som nå skjer i Den norske kirke. De vil:
1) Frasi seg liberale biskopers tilsyn
2) Be om og arbeide for alternativt tilsyn
3) Holde frem retten til å avstå fra gudstjeneste- og nattverdfellesskap med liberale biskoper og prester.
4) Søke fellesskap også med søsterkirker som står på kirkens enhet og hellighet.
Sogneprest Østereng har liten tro på at den teologiske utviklingen i kirken vil snu, og har derfor behov for å finne ordninger som gjør det mulig for konservative prester å tjenestegjøre i tråd med ordinasjonsløftet. Han ser for seg en ordning ikke ulik den man finner i Den anglikanske kirke hvor konservative og liberale menigheter lever side om side. Når den kirkelige enheten er brutt, har man intet annet valg enn å bryte gudstjeneste- og nattverdfellesskapet med prester og biskoper som lærer i strid med det kirken har stått for, understreker Østereng. I det støtter jeg sogneprest Østereng helt og fullt, og vil også ta konsekvensen personlig av dette, selv om ikke jeg tilhører Den norske kirke. Det betyr at jeg heller ikke vil samarbeide med noen av disse liberale prestene eller biskopene når det gjelder de retreater eller seminarer jeg holder. La oss huske på å be for disse fire uredde prestene, og la oss be om at flere våger å være som dem og skrive under på dette dokumentet. Det står om Den norske kirkes fremtid som en kirketro mot Skriften og bekjennelsen, eller ikke. Intet mindre.
1) Frasi seg liberale biskopers tilsyn
2) Be om og arbeide for alternativt tilsyn
3) Holde frem retten til å avstå fra gudstjeneste- og nattverdfellesskap med liberale biskoper og prester.
4) Søke fellesskap også med søsterkirker som står på kirkens enhet og hellighet.
Sogneprest Østereng har liten tro på at den teologiske utviklingen i kirken vil snu, og har derfor behov for å finne ordninger som gjør det mulig for konservative prester å tjenestegjøre i tråd med ordinasjonsløftet. Han ser for seg en ordning ikke ulik den man finner i Den anglikanske kirke hvor konservative og liberale menigheter lever side om side. Når den kirkelige enheten er brutt, har man intet annet valg enn å bryte gudstjeneste- og nattverdfellesskapet med prester og biskoper som lærer i strid med det kirken har stått for, understreker Østereng. I det støtter jeg sogneprest Østereng helt og fullt, og vil også ta konsekvensen personlig av dette, selv om ikke jeg tilhører Den norske kirke. Det betyr at jeg heller ikke vil samarbeide med noen av disse liberale prestene eller biskopene når det gjelder de retreater eller seminarer jeg holder. La oss huske på å be for disse fire uredde prestene, og la oss be om at flere våger å være som dem og skrive under på dette dokumentet. Det står om Den norske kirkes fremtid som en kirketro mot Skriften og bekjennelsen, eller ikke. Intet mindre.
Det er all god grunn til å gi honnør til disse prestene. Jeg har i grunnen ventet på et slikt utspill. Burde vi nå snakke om en bekjennelseskirke, som vil stå vakt om Skriften og kirkens bekjennelse. Det er jo forferdelig at vi har havnet i en slik situasjon, når Bibelen er så tydelig i sin avvisning av homoseksualitet.
SvarSlett