Jøder og hedninger i den første menighet, del 1

Spenningen som oppstod mellom de såkalte jødekristne og hedningekristne, i urkirken, er spennende lesning! Jesus og de første disiplene var jøder; og den første menighet som ble grunnlagt i Jerusalem besto nok for det meste av jøder. Dette er Kirkens utgangspunkt. Men allerede ved begynnelsen av det andre århundre er de kristne av ikke-jødisk herskomst i stort flertall. Dette får da også sine konsekvenser, som vi skal se nærmere på etter hvert. Den kristne tros fenomenale vekst, også ut over Israels og jødedommens grenser, skjer ikke bare på tross av, men kanskje enda mer på grunn av den kristne tros jødiske bakgrunn. Årsaken til dette er at jødedommen på den tiden var en aktiv misjonerende religion. Forbindelsene mellom det jødiske sentrum, som var Jerusalem, og de mange diasporamenighetene i Romerriket og i de persiske områdene øst for Romerrikets grenser, var gode etter datidens målestokk. Jødedommen var en religion i vekst. I disse diasporamenighetene fantes det ikke bare jøder, men også en stor krets av sympatiserende ikke-jøder som allerede tror på Israels Gud, og kjenner de jødiske hellige skriftene. Mange av disse forsøkte også å leve etter jødedommens etiske bud.


Den kristne kirke oppstår innenfor jødedommens rammer. Dette gir da også Kirken en større legitimitet og mulighet til nettopp misjon og ekspansjon. Leser vi Apostlenes gjerninger finner vi da også det som kan kalles synagoge-misjon. Apostelen Paulus oppsøker synagogene han kommer over på sine mange reiser, og forkynner for de jødene som befant seg der. I disse synagogene fantes det også, som jeg allerede har nevnt, andre gudfryktige mennesker. Dette er faktisk en av grunnene til at apostelen Paulus i sine brev, forutsetter en kunnskap om jødiske forhold og jødisk tenkemåte. Han skriver altså til mennesker som sitter inne med en god del nødvendig forhåndskunnskap.
Men spredningen av den kristne tro til disse diasporamenighetene oppstod også de første store utfordringene. Problemet dreide seg i og for seg ikke om man skulle forkynne for hedninger, for det skjedde jo allerede i synagogene hvor jødene forkynte for de hedninger som oppsøkte dem. Jeg skriver i og for seg, for det var jo noen som hadde problemer med dette også, ikke minst Peter. Det ser vi jo i forbindelse med Peter og Kornelius, som var offiser ved Den italiske bataljonen, gjengitt i Apgj 10 og 11. Hovedproblemet var heller dette: Måtte hedningene bli jøder samtidig som de ble kristne? Svaret på dette spørsmålet var ikke så opplagt som det er for oss i dag, som sitter med fasiten i de hellige skriftene! Flere steder i Det gamle testamente kunne godt tolkes dit hen at hedningene fikk del i frelsen gjennom å innlemmes i Israel, og Jesus hadde ikke sagt noe direkte om saken.


Men det går klart frem av Skriften at de ledende apostler i Jerusalem var av den oppfatning at det ikke var nødvendig at hedningene ble jøder og ble innlemmet i det jødiske folk når de kom til tro. Og det er veldig interessant å se hva det var som fikk apostlene til å innta dette standpunktet. Det skjedde ved at Ånden ble utøst også ovet hedningene. I Apgj 11,15-17 leser vi følgende: "Og da jeg begynte å tale, kom Den hellige ånd over dem, akkurat som over oss i begynnelsen. Da husket jeg Herrens ord, at han sa: 'Johannes døpte med vann, med dere skal bli døpt med Den hellige ånd.' Når Gud har gitt dem den samme gaven som vi fikk da vi kom til tro på Herren Jesus Kristus, hvem er da jeg, at jeg skulle hindre Gud?" Apostelen Paulus skulle senere bruke den samme argumentasjonen som Peter bruker her, slik det er gjengitt i Gal 3,2: "Svar meg på en ting: Fikk dere Ånden ved lovgjerninger eller ved å høre og tro?"


Det er klart at slikt blir det bråk av! For dette standpunktet fikk jo vidtrekkende konsekvenser. Menigheten i Jerusalem med Peter og Jakob i ledelsen sa nå både direkte og indirekte, at skal man få del i løftenes oppfyllelse, så var det avgjørende:

* ikke omskjærelse eller overholdelse av Mose-lov
* ikke tilhørighet til det jødiske folk

* men frelsen i Jesus
* Åndens gave