EL OLAM er det hebraiske navnet for den Gud som ikke har noen begynnelse eller ende. Den Gud for hvem en dag er som tusen år og tusen år som en dag. Hans planer står til evig tid. Når vi ber til Den Evige Gud, så ber vi til den Gud hvis Sønn er kalt Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Han er den Gud hvis kjærlighet varer til evig tid. Nøkkelordet i denne sammenhengen er 1.Mos 21,32-33: "På den måten sluttet de en pakt i Be'er-Sjeba. Så brøt Abimelek opp sammen med Pikol, øverstkommenderende for hæren hans, og de vendte tilbake til Filisterlandet. Abraham plantet et tamarisktre i Be'er-Sjeba, og der påkalte han Herrens, (EL OLAM) Den Evige Guds navn." Når jeg leser om dette navnet på Gud, tenker jeg på den store forskjellen mellom mennesket og Den Evige Gud. Våre dager er begrenset og talte, men ikke Guds. Han er fra evighet til evighet. Det gir meg en egen trygghet. Han skal ikke opphøre å eksistere. Om andre tilganger opphører: en jobb, en inntekt, min helse, - så forblir Den Evige Gud. Det er virkelig et takkeemne.
El 'olam i 1. Mosebok 21:33 beskriver ikke Guds navn men snarere en av hans egenskaper, at han er en evig Gud. Når det gjelder Guds navn er det beskrevet i 2. Mosebok 3:14 "Jeg skal vise meg å være hva jeg skal vise meg å være". Vers 15 sier videre: "dette er mitt navn til uavgrenset (sjemi le'olam) tid".
SvarSlettDessuten er det ikke Jesus som omtales som Alfa og Omega i Åpenbaringen men Gud selv. Jesus kan ikke være den første og den siste siden han har en begynneslse. Ref. 1. Joh. 4:9 hvor Jesus omtales som "den enbårne", den eneste som Gud frambrakte alene.
AA