Utfordrer min vantro

Jeg holder på å lese en bok som utfordrer meg veldig. Det vil si det er min vantro som utfordres, og det er jo egentlig bra! Boken jeg tenker på er Bill Johnsons bok: "Når himmelen inntar jorden." Bill Johnson som nylig besøkte Kristkirken i Bergen, er femtegenerasjons pinsepastor. Han er hovedpastor for Bethel Church i Redding i California, og sammen med sin kone Brenda, tjenestegjør han i et stadig økende antall menigheter som samarbeider om vekkelse. Dette nettverket av ledere går på tvers av kirkesamfunn, og det bygger relasjoner som hjelper forsamlinger til å leve i renhet og kraft.

Boken til Johnson som nå er oversatt til norsk, og utgitt på Prokla Media, forsøker å legge et bibelsk grunnlag for å vandre i Guds overnaturlige kraft. Jeg er helt enig med pastor Johnson, at vi ser altfor lite av Guds kraft i blant oss. Og vi forventer altfor lite av den også. I menigheten til Johnson opplever de daglige helbredelser, og en av bakgrunnene for dette, er at menigheten handler på den undervisningen de får. De går ut av kirkebygget og praktiserer den bibelske undervisningen om å be for de syke.

Det er jo helt umulig å lese Det nye testamente å ikke oppdage at helbredelser, befrielser, tegn og under var en integrert del av Jesu tjeneste. Men vi kan åndeliggjøre dette, og snakke om den symbolske betydningen av undergjerningene. Jeg er ganske flink til å "teologisere", og har ved å lese i denne boken, oppdaget at jeg har hatt lett for å gjøre det gjennom den sykdomsperioden jeg opplever. Jeg har virkelig trengt å bli utfordret til å tro Gud for større ting.

For jeg huser mye vantro. Og ber Gud om tilgivelse for det. Måtte Herren øke min tro!

I Apgj 5 leser vi om noen av de undergjerningene som skjedde i den første menighet: "Og ved apostlenes hender ble det gjort mange tegn og under blant folket. Og med samme sinnelag var de alle samlet i Salomos buegang. Likevel var det ingen av de andre som våget å slutte seg til dem, men folket satte dem høyt, og stadig flere troende ble lagt til Herren, mengder både av menn og kvinner, slik at de også tok syke ut på gatene og la dem på senger og bårer, for at i det minste skyggen av Peter kunne falle på noen av dem når han gikk forbi. En folkemengde samlet seg også fra byene omkring, og de kom til Jerusalem. De hadde med seg syke mennesker og noen som var plaget av urene ånder, og alle ble helbredet."

Legg merke til at de første kristne oppsøkte de syke, og tok dem med seg til de kristnes sammenkomster, for at de skulle bli helbredet. Dette er normalt kristenliv!

Jeg er glad for å regne pastor Reidar Paulsen i Kristkirken blant mine venner. Han skriver på sin blogg følgende, med henvisning til nettopp dette skriftstedet: "Jeg kan ikke finne noe i Skriften som sier at Gud ikke er i stand til å gjøre det igjen."

Dette skriftordet utfordrer meg veldig.