Stalinofrenes dag

Dagen i dag markes over hele det tidligere Sovjetunionen som Stalinofrenes dag. Og det er all grunn til å markere denne dagen. Historikerne er uenige i antallet som denne massemorderen står ansvarlig for å ha drep, men vi snakker om millioner av menneskeliv. Kanskje så mange som 60 millioner. Nærmere 30 millioner mennesker passerte gjennom det enorme sovjetiske fangeleirsystemet i perioden fra 1917 til 1986. Flere millioner av disse bukket under for den ekstreme kulden, matmangelen, torturen og grusomhetene. Ikke minst gjaldt dette kristne. Vi kjenner historiene til mange av dem. Mens tusenvis er det bare Gud som kjenner historien og skjebnen til. Når vi kommer til himmelen vil vi møte disse trosheltene - både menn, kvinner og barn. Og vi vil sikkert høre deres historier. Jeg har selv møtt flere russiske kristne som har sittet i Stalins fangeleire, og i leire som hans etterfølgere sto ansvarlig for. Jeg har møtt dem både i Russland, og her i Norge. Noen av dem har bodd i vårt hjem. Det har alltid gjort dypt inntrykk. Dette er mennesker som har betalt en meget høy pris for å være trofast mot den Frelser som kalte dem, og gav dem nytt liv. Noen av deres historier vil jeg alltid bære med meg. Ikke minst historien om Georgij Vins. Hans historier fra fangeleirene han satt i, leser jeg til stadighet. De utfordrer meg til å følge Jesus like radikalt.

I 2004 kom den amerikanske journalisten og forfatteren Anne Applebaum med boken: GULAG, fangeleirene i Sovjetunionen 1917-1986, på Aschehoug forlag. Hun har tatt utgangspunkt i arkiver, intervjuer, ny forskning og nylig utgitte erindringsbøker. Det er blitt en spennende bok, hvor hun også kommer med viktig informasjon om at i tillegg til å være et rent undertrykkelsessystem, også spilte en viktig for økonomien i kommuniststaten. For denne boken fikk Applebaum den prestisjetunge Pulitzer-prisen. Jeg anbefaler den absolutt, selv om det er en kolloss på 708 sider. Den bør leses ved siden av Aleksandr Solsjenitsyns dokumentarbøker om GULAG Arkipelag.